Astronomene har i flere år studert bilder av Europa som romsonden Galileo sendte tilbake til jorda Europa i tidsrommet fra 1995 til 2003. De viser en måneoverflate som er full av sprekker og noe som kan være is, ble det opplyst onsdag.

Forklaringen på at et himmellegeme som mottar svært lite sollys kunne utvikle seg slik, kan finnes i tilsvarende prosesser ekspertene kjenner fra vår egen planet. Under flytende isbremmer og breene på toppen av vulkaner, støter is ofte sammen med varmt vann. Dette fører til dannelsen av en jordoverflate som kalles kaosterreng. Astronomene tror at islaget på Europa er rundt ti kilometer tykt og inneholder lommer av vann som begynner rundt tre kilometer under overflaten.

Hvis dette stemmer, er det svært spennende, for vann regnes som en av forutsetningene for at liv skal kunne eksistere på fremmede himmellegemer. Nå håper vitenskapsfolk at en ny, ubemannet romferd til Europa skal gi mer kunnskap om forholdene der.