For det gjør vi altså ikke. Når «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen spilles i adventstiden har vel noen hver gått bort til «glaset» og tittet etter stjernen på himmelhvelvingen. Men den er ikke god å få øye på. Ikke engang for den som bor i nærheten av a' Jordmor-Matja og har et godt merke å sikte etter.

Finnes ikke nå

Det skyldes at den ikke finnes. I hvert fall ikke i dag. Muligens gjorde den det for et par tusen år siden, da tre vise menn brukte lyset for å finne veien til en stall og en krybbe. Men i dag finner man verken Julestjernen eller Betlehemsstjernen på noe stjernekart.

År om annet lyser planeten Venus sterkt på adventshimmelen (men ikke i år), og da er det mange som mener at den må være Julestjerna. Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter Solen og Månen, og kjært barn har som kjent mange navn.

– Sirius gjør av og til også nytten som Julestjernen, men noen egentlig julestjerne finnes ikke, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard til NTB.

Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen derimot, som er opphavet til forestillingen om Julestjernen, har kanskje eksistert. Ifølge Bibelen varslet den en konges ankomst, og den lyste vei for de tre vise menn. Skal man tro beretningene var det ikke noe vanlig stjernelys, men en «stjernesol» (salmedikteren Grundtvig).

Vitenskapsfolk har brukt mye tid og ressurser på å finne ut hva slags fenomen Betlehemsstjerna egentlig var, og teoriene er mange. De svinger fra overtro til kometer, fra eksploderende supernovaer til planeter som sto tett sammen og lyste sterkt.

Jupiter og Saturn

– Jeg heller mest til at Betlehemsstjernen var en spesiell samstilling av planetene Jupiter og Saturn i år 7. f. Kr., sier Røed Ødegaard.

Han har skrevet en artikkel om fenomenet, som du kan lese hos Institutt for teoretisk astrofysisk.

De aller fleste er i dag enige om at Jesus må ha blitt født mellom år 4 og år 8 før vår tidsregning. Planetene Jupiter og Saturn hadde den gang en religiøs betydning, og i år 7 fant en helt spesiell samstilling av disse planetene sted. Tre ganger dette året sto planetene så tett sammen at de kan ha blitt oppfattet som en stjerne. Den siste av de tre samstillingene fant sted den 12. november, en dato mange mener var dagen da de tre vise menn besøkte Jesusbarnet.

Knut Jørgen Røed Ødegaard tror vi aldri får full visshet i spørsmålet.

ESA