Da romsonden Philae landet på kometen onsdag, 510 millioner kilometer unna jorda, var hendelsen uten sidestykke i historien.

— Hvis vi ser på hele romalderen under ett, så var ikke dette like stort som landingen på månen. Men for ubemannet utforskning av universet, er dette noe av det største som har hendt, sier romfartsekspert Erik Tandberg til NTB.

Jubelen sto i taket i hovedkvarteret til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i den tyske byen Darmstadt, men snart kom bekymringen for om romsonden er skikkelig fortøyd.

Frykter feil

Philae skulle fortøyes til kometen med harpuner som skytes inn i kometen. Men ESA-forskerne frykter at det kan ha vært en feil på harpunene.

— Det er enkelte indikasjoner på at de kanskje ikke er blitt avfyrt, sier Stehan Ulamec fra ESA.

I så fall er ikke romsonden ankret fast i kometen som planlagt.

«Jeg er på overflaten, men harpunene mine ble ikke skutt ut. Teamet mitt jobber nå hardt for å finne ut hvorfor,» het det i en melding på Twitter-kontoen «Philea Lander» onsdag kveld.

Ifølge Ulamec er man i gang med å analysere nøyaktig hvor landingen skjedde og hvordan. Om få timer vil man vite mer, framholder han.

- Utrolig prestasjon

Reisen har tatt ti år, fem måneder og fire dager og har kostet nesten 1,4 milliarder euro, tilsvarende over 10 milliarder kroner.

— Det var utrolig spennende. Det var ting ved landingssystemet som ikke virket som det skulle, så jeg var engstelig for at den ikke skulle få forankret seg, sa Tandberg til NTB før det ble meldt om problemer med harpunene.

ESA-direktør Thomas Reiter hadde tidligere på dagen anslått at det var 50 prosent sjanse for å lykkes. Natt til onsdag ble det oppdaget en feil på motoren som skulle hjelpe sonden på plass på kometoverflaten, men man valgte likevel å gjennomføre landingen.

- Stort skritt

— Dette er et stort skritt for menneskeheten, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør like etter landingen.

— Jeg gjentar det jeg sier etter hver suksess: Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultatet av hardt arbeid og ekspertise, sa han.

Ekspertenes største frykt var at romsonden skulle treffe en kampestein eller et krater og gå i tusen knas idet den landet.

Forsker på urtåken

ESA, der Norge er et av medlemslandene, godkjente prosjektet i 1993, og sondene ble sendt av gårde med en Ariane-rakett fra Fransk Guyana i 2004. I august var Rosetta framme ved målet, en komet som ble oppdaget i 1969 av sovjetiske forskere.

Siden har Rosetta langsomt gått i bane rundt kometen, mens forskerne har valgt ut en passende landingsplass.

Sonden skal etter planen bruke avanserte instrumenter til å sende tilbake bilder og data. Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse. (©NTB)

DET FØRSTE BILDET: Landingsproben Philae har tatt et bilde av kometen.
SKJERMDUMP FRA TWITTER