Eksplosjonen var kraftigere enn den som i mars 1989 frarøvet seks millioner canadiere strømmen i ni timer. Solflekken Noaa 9393 er nå utenfor sikt fra Jorden. Strålingen ble derfor slynget ut i en annen retning.

— Vi kan kanskje prise oss lykkelige over at eksplosjonen ikke kom i helgen. Da var solflekken vendt mot Jorden, sier en talsmann for Solar and Heliospheric Observatory (Soho) til BBC News. Soho-prosjektet er basert på informasjon fra et fartøy som kretser rundt Solen og observerer stjernens aktivitet.

Eksplosjoner i solflekker kan gi geomagnetiske stormer som fører til forstyrrelser i radiokommunikasjon og sterkt nordlys. Solflekken Noaa 9393 ble først observert for en måned siden. Solrotasjonen førte til at den ble skjult, men når den kom tilbake for noen få dager siden viste det seg at den hadde vokst seg gigantisk stor. Flekken var så stor at den kunne ses med det blotte øye.

Hvert ellevte år er det et høydepunkt i aktiviteten på Solen. Dette viser seg i et stort antall solflekker. 2001 er et slikt år.

Solflekker er regioner på Solens overflate hvor temperaturen er litt lavere enn i omgivelsene. De dannes av intense magnetiske felter som kommer fra Solens kjerne. Den magnetiske energien blir ustabil på overflaten og fører til energirike eksplosjoner kalt protuberanser.(Origo)