THOMAS HEINE

Jordan

Regjeringen har erklært Ma'an, 200 km sør for hovedstaden Amman, som lukket sone for utlendinger og avviser å gi de spesielle tillatelsene som pressen får for å besøke de fleste andre steder i Jordan. Men tross tallrike militær— og politiposter ved innfartsårene til byen, ble Bergens Tidende ikke stoppet en eneste gang da vi i går la veien forbi.

Først da vi forsøkte å gå ut av leiebilen for å snakke med folk, ble vi stoppet av sivilkledde sikkerhetspoliti. Vennlig, men særdeles bestemt, beordret de oss til å forlate byen igjen. Å snakke med lokalbefolkningen eller fotografere - mer enn det lille som vi allerede hadde gjort - var utelukket, erklærte de.

Inne i sentrum av den lille byen med ca. 40.000 innbyggere så vi fem provisoriske militærposter. Hver besto av et pansret personellkjøretøy og 20-30 militære i blå uniformer, bevæpnet med maskinpistoler. Dessuten et stort antall poster bemannet av politi, samt patruljebiler som kjørte rundt i gatene med blinkende lys.

De massive sikkerhetsforanstaltningene er et tydelig tegn på hvor nervøs regjeringen er for store protestdemonstrasjoner og opptøyer i forbindelse med krigen i nabolandet. Demonstrasjoner som kan tenkes å vende seg mot det USA-vennlige kongehuset og regjeringen i Jordan - som mange har mistenkt for diskret å la amerikanske styrker rykke inn i Irak via Jordans territorium og luftrom. Men det benekter regjeringen kategorisk.

Sammenstøt i Amman

Også i Amman og andre jordanske byer er det betydelige sikkerhetsforanstaltninger, men ikke noe som tilnærmelsesvis minner om hva vi så i Ma'an.

Det er offisielt bekreftet at det ble holdt demonstrasjon i byen etter fredagsbønnen i forrige uke, men ingen detaljer er gitt. Velinformerte kilder i Ma'an opplyser overfor Bergens Tidende at det kom til voldsomme sammenstøt da mellom 10.000 og 15.000 gikk i demonstrasjonstog, og noen av dem kastet stein på politistasjonen og forsøkte å bryte seg inn.

Både politi- og militærstyrker ble satt inn for å nedkjempe opptøyene med tåregass og vannkanoner. To politifolk og fire demonstranter måtte sendes til sykehus, men ingen ble alvorlig kvestet. Flere hundre skal være arrestert.

En representant for guvernørkontoret i Ma'an, Wahab Adbar, avviste å kommentere opplysningene, men henviste til informasjonsdepartementet i Amman - hvor man henviste tilbake til guvernørkontoret.

Siden sist fredag har det vært rolig i Ma'an, også under Bergens Tidendes cirka en time lange visitt i går. Det var få mennesker i gatene, men grøntbutikker - bugnende av frukt og grønnsaker - og andre butikker var åpne som normalt. Rundt om på kaffebarer og små restauranter satt folk og spilte kort, røykte vannpipe og drakk søt kaffe og te, som seg hør og bør.

— Det er rolig nå, men i morgen er det fredag igjen, påpekte en ung mann med henvisning til den muslimske helligdagen. Da samles folk i store mengder i og omkring moskeer, og de praktiske mulighetene for demonstrasjoner er derfor større.

Kvinnene på gaten hadde uten unntak håret dekket av sjal, og noen hadde hele ansiktet tildekket bortsett fra en smal sprekk ved øynene - noe man ikke støter på i Amman eller andre større byer i Jordan. Mange menn hadde viltre fullskjegg og forskjellige religiøst betonte hodebekledninger, mens andre var mer vestlig kledd.

Fundamentalisme slår rot

Beduinstammene rundt Ma'an var i 1920 de første som anerkjente det nåværende, hashimittiske kongedømmet i Jordan. Men de siste 10-15 årene har befolkningen - som stort sett tilhører de opprinnelige stammene - jevnlig gått i åpen opposisjon mot styret i Amman. Islamsk fundamentalisme synes å slå større rot her enn noe annet sted i Jordan.

I 1989 var det store opptøyer i protest mot prisstigning på bensin og andre varer. I 1998, etter den amerikansk-britiske bombingen av Irak, var det omfattende pro-Saddam Hussein-demonstrasjoner i byen, bl.a. med krav om at den irakiske lederen skulle bruke sine kjemiske våpen mot angriperne.

Enda mer dramatisk var situasjonen i oktober-november i fjor, da politiet ville arrestere en militant islamist i Ma'an. Han heter Muhammad Shalabi eller Abu Sayyaf, bl.a. kjent for å ha erklært kong Abdullah som «vantro», men av regjeringen beskrevet som en gemen bandeleder med narko- og våpensmugling som spesiale. Dette var like etter mordet på den amerikanske diplomaten Lawrence Foley i Amman, men myndighetene avviste at det var noen sammenheng.

Shalabi ble såret i skulderen under en skuddveksling med politiet, og senere hjalp 20-40 bevæpnede kumpaner ham å flykte fra sykehuset da sikkerhetsstyrker kom for å hente ham.

Regjeringen svarte med å sende militære panserkjøretøyer og kamphelikopter til Ma'an, og det var skuddvekslinger rundt om i byen. I Ma'an ble det midlertidig erklært unntakstilstand, mengder av våpen ble beslaglagt, deriblant granatkastere og automatrifler, og over 100 personer ble arrestert, til sist også Shalabi.

Siden har politi og sikkerhetsstyrker hele tiden vært massivt representert i Ma'an, og - opplyser lokaler kilder - umiddelbart etter at krigen i Irak var brutt ut, rykket også militæret inn. Øyensynlig parat til å slå hardt ned på det som måtte dukke opp av manifestasjoner denne fredagen eller kommende fredager.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende