Hva den egyptiske hæren velger å gjøre kan være avgjørende for det politiske utfallet i Egypt. Lørdag utnevnte president Hosni Mubarak ny statsminister og en visepresident, skrive NTB.

— Det blir spennende å se hva hæren vil velge å gjøre, sier Berit Thorbjørnsrud, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Hæren har en høy stjerne i befolkningen i Egypt, i motsetning til sikkerhetspolitiet, de svartkledde som har med skutt skarpt på demonstrantene de siste dagene.

Ifølge Thorbjørnsrud adlyder det ekstremt upopulære sikkerhetspolitiet president Hosni Mubarak, men det er usikkert om hæren vil velge å gjøre det samme i dette tilfellet.

— Hæren er ryggraden til egyptiske myndigheter, men det er ikke sikkert at de vil understøtte Mubaraks fortsatte styre, mener hun.

Positivt for folket?

Det egyptiske militæret har i mange år fått store tilskudd fra USA, og Thorbjørnsrud mener det foregår diplomatiske forhandlinger mellom hærledelsen og amerikanske myndigheter.

— USA har truet med å revurdere den årlige bevilgningen, men om dette er et pressmiddel for at Mubarak skal endre reformer eller om det er en trussel mot en eventuell samlingsregjering, er usikkert, forklarer forskeren.

— Jeg velger å forholde meg avventende til om truslene er positive for befolkningen eller ikke.

Utnevnte visepresident

Lørdag ettermiddag ble det kjent at Mubarak for første gang i løpet av sine 30 år som president, har utnevnt en visepresident. Den nye visepresidenten er landets tidligere etterretningssjef, Omar Suleiman.

Like etter meldte en statlig tv-kanal at presidenten har gitt Ahmad Shafiq oppgaven å sette sammen en ny regjering. Shafiq er tidligere offiser i luftforsvaret og var minister for sivil luftfart i den avsatte regjeringen. Begge har altså en militær fortid, som Mubarak selv.

Mohamed ElBaradei, som støtter opprørerne, sa ifølge egyptisk fjernsyn lørdag kveld at utnevnelsene ikke er tilstrekkelig.

— Brutalt og tragisk

USA har lenge sørget for at Mubarak har beholdt makten i Egypt.

— Hvis han får USAs tillatelse til å slå ned på opptøyene, kan dette bli brutalt og dypt tragisk, sier forsker Thorbjørnsrud.

Foruten Israel er Egypt blant amerikanernes viktigste allierte i det urolige og konfliktfylte Midtøsten, og i flere tiår har Mubarak bidratt til amerikansk innflytelse i regionen.

Det norske utenriksdepartementet sendte søndag en ekstra person til den norske ambassaden i Kairo for å styrke den konsulære beredskapen. Dette står i kontrast til det israelske utenriksdepartementets avgjørelse om å evakuere omkring 40 israelere med diplomatiske forbindelser til Egypt.

Portforbud

Hæren har foreløpig ikke reagert på at folk har brutt portforbudet. Lørdag ettermiddag kom de derimot med kraftige advarsler mot å bryte forbudet og bevege seg ut i gatene.

Alle som bryter forbudet mot å oppholde seg utendørs, vil være i fare, heter det i advarselen.

Like etter åpnet politiet ild mot om lag 1.000 demonstranter som prøvde å storme innenriksdepartementet. Tre personer skal ha blitt drept.

Ifølge BBC har minst 50.000 mennesker nå trosset portforbudet og samlet seg på Tahrir-plassen i sentrum av Kairo.

Glade egyptere - Det føles som om alle kommer til å gå ut på gatene i kveld, sier den amerikanske journalisten Joanne Walby til det svenske nyhetsbyrået TT.

Journalisten beskriver stemningen i byen som energisk og positiv.

— Man kan ta på folks følelser. Alle er så glade for at det endelig skjer. Jeg møtte en far som hadde tatt med sin datter ut bare for at hun skulle få oppleve noe historisk, forteller Walby som tror det er uunngåelig at Mubarak må gå av.

Uengasjert og uinteressert

Mubarak holdt natt til lørdag en tale der han ga regjeringen sparken og lovet både økonomiske og politiske reformer i håp om at det skulle være nok til å tøyle opptøyene.

— Talen hans var oppsiktsvekkende dårlig, sier Thorbjørnsrud.

— Det virker som om han er uinteressert i befolkningen og at han ikke forstår hva som foregår. Han fremsto som uengasjert, uinteressert og uten kraft. Dette er en president som hevder at demonstrasjoner foregår fordi han har gitt befolkningen frihet. Han forstår ikke befolkningens behov eller deres frustrasjon og sinne, mener førsteamanuensen.