ATLE M. SKJÆRSTAD

Condoleezza Rice, den nasjonale sikkerhetspolitiske rådgiveren til president George W. Bush, skal etter planen innsettes som utenriksminister etter Colin Powell i dag.

Hun blir den andre kvinnen som har et så høyt embete i USA, etter Madeleine Albright.

Hun er den første republikanske kvinnelige politikeren som går nesten til topps i amerikansk politikk. Og hun er den første fargede kvinnen som innehar et så høyt embete.

Og hva mer er: Det finnes et fellesskap mellom Condoleezza Rice, oppvokst i et rasedelt USA, og innvandreren Madeleine Albright, som også måtte kjempe seg frem til anseelse og posisjoner. Den samme mannen bidro sterkt til utformingen av deres utenrikspolitiske grunnholdninger.

Det var Josef Korbel — far til Madeleine Albright og foreleser på universitetet for Condoleezza Rice. Rice omtaler Korbel som en farsfigur for henne.

NÅ ER DET IKKE Rice og Albright jeg ser for meg i kampen om stemmene i presidentvalget om fire år.

Men det kunne jo være interessant, i den mannsdominerte storpolitikken i USA, å følge en presidentvalgkamp mellom Condoleezza Rice og Hillary R. Clinton.

Kanskje vil det være en større utfordring for amerikanske velgere å bli stilt ovenfor en slik kombinasjon enn det ville være for de to sterke kvinnene.

Det er en mulighet. Men den kan ikke holdes som annet enn ørliten.

Størst er muligheten for at Hillary R. Clinton blir presidentkandidat. Om hun selv vil. Det er kanskje det største og mest åpne spørsmålet når det gjelder hennes videre politiske karriere.

President George W. Bush var ikke mer enn gjenvalgt før de første meningsmålingsinstituttene begynte jakten på fremtidige demokratiske presidentkandidater. Muligens ut fra en teori om at en taper sjelden kommer tilbake.

MEN JOHN KERRY har holdt overraskende godt stand i popularitetsmålingene. Det samme har hans visepresidentkandidat John Edwards.

Den eneste som er mer populær enn de to er - Hillary Rodham Clinton.

33 prosent av erklærte demokrater sier at de ville stemme på henne om Demokratene skulle nominere sin presidentkandidat nå. Kerry får støtte fra 19 prosent, Edwards fra 15. Mer oppsiktsvekkende er det at 59 prosent av de spurte, uansett politisk oppfatning, sier at de ville stemme på Hillary R. Clinton i neste presidentvalg, i målingen gjennomført for fjernsynsselskapet Fox.

Nå er det langt til 2008, og det får være trøsten for Condoleezza Rice, om hun i det hele tatt har presidentambisjoner.

Hun er ikke engang på listen over foretrukne republikanske presidentkandidater. Det er heller ikke andre kvinner.

Listen toppes av tidligere New York-borgermester Rudy Giuliani (29 prosent) og senator John McCain (25 prosent). Presidentbroder Jeb Bush er der også med sine 7 prosent oppslutning, noe som kan antyde at Bush-dynastiet pr. i dag ikke skal ha for store forhåpninger om at presidentembetet skal kunne gå i arv fra bror til bror.

På Fox-målingen om hvem man kan tenke seg å stemme på som president, får Rice støtte fra 2 prosent, det samme som Arnold Schwarzenegger som ikke engang kan stille opp fordi han ikke er født i USA.

OLDEFORELDRENE til Condoleezza Rice var slaver. Arven fra dem, besteforeldrene og foreldrene, var at med hardt og målbevisst arbeid kan du oppnå alt.

Hun ble født i Birmingham, Alabama 14. november 1954, en av de sørstatsbyene der selve frontlinjen gikk i den fargede befolkningens kamp for borgerrettigheter. I oppveksten opplevde hun at en av skolekameratene ble drept da en kirke ble bombet av hvite motstandere av borgerrettigheter for fargede.

Hun skal en gang ha sagt at foreldrene fortalte henne at hun aldri ville kunne spise hamburger på et supermarked, men at president i USA det kunne hun bli.

At hun er, og har vært, en ener, er det liten tvil om. Hun har utmerket seg i skolegang og idrett, hun er en meget dyktig pianist og var i gang med en omfattende musikerutdannelse før hun startet sine studier i statsvitenskap som førte frem til en doktorgrad i 1981. Hun er ekspert på Sovjetunionen/Russland og spilte en sentral rolle som rådgiver for president Bush senior i nedrustningsforhandlingene med daværende Sovjetunionen. Presidenten skal ha sagt da han presenterte henne for Mikhail Gorbatsjov at «det er hun som forteller meg det jeg vet om Sovjetunionen».

HUN BLE OPPDAGET av presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver Brent Scowcroft mens hun underviste på det velrenommerte Stanford-universitetet, og det var han som rekrutterte henne til Det hvite hus som presidentrådgiver.

— Hun forsto maktpolitikk. Hun så hvor vi kunne samarbeide, og der det ikke var mulig, er attesten Scowcroft gir henne.

Selv sier hun at veien til suksess ikke skyldes de barske erfaringene fra rasekampene i Birmingham, men fra familiearven om at utdannelse er veien til målet.

Oldemoren, slaven Julia, kunne både lese og skrive, og da Condoleezza Rice ble født, var det tre generasjoner Rice med universitetsutdannelse, lærere, jurister og prester. Hun vokste opp i en svart middelklassebydel med en kultur der mange familier sørget for å gi døtrene utdannelse fremfor sønnene fordi de visste at svarte kvinner hadde bedre muligheter fordi hvite så på dem som en mindre trussel enn svarte menn.

EN VIKTIG DEL av hennes barnelærdom var at hun alltid måtte sørge for å være dobbelt så dyktig som hvite. Her ligger mye av forklaringen på den selvbevisste, veltalende og sjarmerende kvinnen som nå skal føre utenrikspolitikken til George W. Bush videre.

Noen sier at det blir ikke så stor forskjell. Rent bortsett fra at USA uten Colin Powell nå får en utenrikspolitikk der man slipper å lete etter nyansene mellom det som sies fra Utenriksdepartementet og det som sies fra Det hvite hus.