KLAUS JUSTSEN

Før den militære invasjonen satte president Bush selv tall på de forbudte masseødeleggelsesvåpen. I slutten av januar lød beregningen på bl.a. 25.000 liter miltbrann, 500 tonn nervegass og 30.000 sprenghoder, som kunne utstyres med kjemiske våpen. I tillegg kom mobile laboratorier for biologiske våpen.

I løpet av den tre uker lange krigen er det funnet enkelte lagre av tønner med kjemikalier, men prøver har ennå ikke bekreftet at det var snakk om annet enn ugressmiddel og kunstgjødsel. Enkelte sprenghoder kunne være brukt til kjemiske våpen, men de første rapporter om at de var kampklare er senere avvist.

I Washington hevdes det at hæren ikke benyttet sine masseødeleggelsesvåpen fordi den amerikanske fremrykningen var så rask at den ble rent over ende. Utstyret var samtidig ødelagt av bomber.

Det påpekes at tallrike funn av nye gassmasker og beskyttelsesdrakter må ses som et bevis på at de irakiske soldatene var forberedt på kjemiske våpen.

Flere eksperter hevder at de forbudte våpnene vil bli funnet i løpet av de kommende dagene når irakiske vitenskapsmenn og spesialister tør å forklare hvor de er skjult. Forsvarsminister Donald Rumsfeld har forsøkt å sette fart i den utviklingen med løfter om betydelige økonomiske belønninger for håndsrekninger.

For amerikanerne er det av underordnet betydning om disse våpnene finnes i større eller mindre omfang. Kun hver femte mener at masseødeleggelsesvåpnene er nødvendige for å rettferdiggjøre krigen.

Derimot er det klart at det uten betydelige funn vil bli uhyre vanskelig for Washington å overbevise skeptikere i Europa og i Midtøsten at krigen dreide seg om annet og mer enn å velte Saddam Hussein.

Flere kritikere påpeker at president Bush med sine påstander før krigen selv har vært med på å skjerpe de kravene som andre nå stiller. Det er ikke nok bare å finne noen få tønner med kjemikalier, som kunne ha blitt brukt til de forbudte våpen.

Den tidligere formannen for Kongressens utenrikspolitiske utvalg, demokraten Lee Hamilton fastslår: «Når det gjelder resten av verden og historikere, har USA her mye på spill».

Selv funn av store lagre kan imidlertid ikke ses som noen garanti for at skeptikere vil endre holdning. De kan fortsatt fremheve at Saddam Hussein ikke våget å bruke disse våpnene. Enten fordi han fryktet blodige gjengjeldelsesaksjoner, eller fordi han trodde han kunne sikre seg sympati ved å la dem bli under jorden.

I begge tilfeller kan det hevdes at regimet i Bagdad var under kontroll, og at krigen derfor var unødvendig og ikke dreide seg om å beskytte resten av verden mot de fryktede våpen.