Per Nyholm

Likevel hevdes det at de internasjonale troppene i Bosnia — kanskje ansporet av amerikanernes hell med å pågripe Saddam Hussein - i disse elendige og mørke ukene gjør en innsats for å finne Karadzic, som ved FN-domstolen i Haag siktes for massemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Indre Balkan i vinterlig snø og tåke er et av Europas mest ubehagelige hjørner. Landeveiene er ufremkommelige, forpleiningen elendig, faren for at man skal falle ned en fjellside - eller få en fjellside i hodet - er betydelig.

Sett mot denne bakgrunn er det ikke godt å vite om den såkalt intensiverte jakten på mannen, som i 1992 kastet Bosnia ut i en krig som skulle vare de neste fire årene og koste over 200.000 mennesker livet, virkelig foregår. NATO-troppenes gjentatte husundersøkelser i Pale, den tidligere serbisk-bosniske hovedstaden, imponerer ikke. Det er ingen grunn til å tro at Karadzic skulle vise seg nettopp her, hvor alle - også hans motstandere - kjenner ham, og hvor vestlige soldater patruljerer hver eneste dag.

Porøse grenser

Da kan det være mer hold i ryktet om at NATO har økt sine patruljer øst for Drina. Her er det sannsynlig at den tidligere presidenten og krigsoppvigleren befinner seg, i de uveisomme fjellene mellom det sørøstlige Bosnia og hans montenegrinske fødeland.

Grensene på Balkan er porøse og kan ikke stanse en besluttsom tropp av kommandosoldater - heller ikke i den mørkeste vinteren. Men de åpner dessuten muligheten for hastig flukt fra en stat til en annen, som inngår i enhver flyktnings beregninger. En gjetning kunne være at Karadzic - som etter hvert må ha brukt de fleste av sine ressurser - holder til i eller meget nær det nordlige Montenegro, hvor serberne, hans serbere, utgjør et stort flertall.

Her, under det 2500 meter høye Durmitors snøkledde kjegle, hører man igjen og igjen gamle som unge forsikre at ikke bare vil de til enhver tid slippe Karadzic inn i sine hus og gi ham mat, de vil så menn gi sine liv for denne føreren som har kostet så mange andre livet.

Etter å ha levd under jorden i årevis begynner Karadzic så smått å likne en myte - enda en serbisk myte, som i sitt folks ubøyelige tradisjon gjør opprør mot en utenfra kommende kultur, dens religion, dens soldater, dens politiske forestillinger.

Hans hustru, Ljiljana Zelen-Karadzic, bidrar gjerne til myten. «Radovan Karadzic står der han alltid har stått og alltid vil stå,» sier hun i Pale. «Han overgir seg ikke til tribunalet i Haag, og han vil ikke vitne mot Milosevic for å oppnå mildere behandling.»

Slik er den ekte serbiske holdningen, innett og forbitret.

Dårlige råd

En viss forsoning mellom ortodokse, muslimer og katolikker har funnet sted i andre strøk av Bosnia, i Sarajevo for eksempel, men ikke ved den bosnisk-montenegrinske grensen, der livet har mer å gjøre med middelalderen enn med nåtiden. Et blikk på kartet vil vise at det neppe finnes et sted hvor Karadzic føler seg sikrere enn i trekanten mellom Cajnice, Rudo og Visegrad.

At Karadzic og hans hærsjef, general Ratko Mladic, kan være på frifot åtte år etter underskrivelsen av Dayton-freden er ikke fullt så merkelig som mange gjerne gjør det til.

NATO har ikke søkt etter dem med nevneverdig energi. Offiserer i annet og tredje geledd er arrestert og sendt til Haag. Men det er som om man har latt Karadzic og Mladic i fred. Man kan sågar høre at de fra tid til annen er blitt sporet - og at man deretter har latt dem unnslippe. Betegnende er kanskje at den hittil største fangsten, diktatoren Slobodan Milosevic i Beograd, ble satt i verk av serberne selv, av daværende statsminister Zoran Djindjic, som deretter ble snikmyrdet av sine egne.

Serberne i Bosnia føler ingen trang til å utlevere Karadzic eller Mladic og har antakelig gitt NATO-folkene ganske mange dårlige råd - i tillegg til at det i den internasjonale styrken kan være personer hvis sympati for serberne forleder dem til å sende advarende signaler når og hvis en operasjon trekker opp.

Mladic i Beograd

Om Mladic vites det med stor sikkerhet at han levde fredelig i en villa i Beograd, beskyttet av Milosevic. Hvor han oppholder seg nå vet bare en indre krets, men muligheten foreligger at han stadig bor i Beograd, beskyttet av gamle offiserskamerater.

En annen, mindre overbevisende mulighet er at Mladic har trukket seg tilbake til sin bunker utenfor Han Pijesak, et beklemmende og forferdende provinshull 100 km nordøst for Sarajevo, hvor fra han ledet det bosnisk-serbiske opprøret. Skulle det siste være tilfellet, burde det ikke være uoverkommelig å pågripe ham. Den som antyder en slik kurs, blir imidlertid raskt satt på plass med at enhver militær operasjon, enten den vendes mot Karadzic eller Mladic, vil være forbundet med største fare.

En slik fare kan ikke utelukkes, men en annen formodning er at både Karadzic og Mladic etter hvert ikke kan ha mye å gjøre motstand med. Mladic hevdes å være omgitt av 200, kanskje 300, kanskje 400 velutrustete livvakter. De vil kunne bite fra seg. Om Karadzic mener noen at han for lengst er nådd til veis ende og skjuler seg i et ortodoks kloster.

Det er attpåtil dem som hevder at han er blitt sett blant munkene på det hellige Athos-fjellet i Hellas.

Utsøkt gjest

Stiller man nærgående spørsmål i Sarajevo, blir man møtt med et skuldertrekk eller oppgitt hoderisting. Mange utlendinger føler - utvilsomt med rette - at skulle Karadzic eller Mladic bli utlevert, vil det utløse en slik uro blant serberne at det ennå skrøpelige bosniske prosjektet vil falle til jorden.

Enkelte lar forstå at det kanskje slett ikke er den store interessen på vestlig side for å pågripe Karadzic og kumpaner. Vesten forhandlet med dem i årevis. Karadzic ble innledningsvis behandlet som en utsøkt gjest i atskillige hovedsteder. Det kan ligge mange skjulte sannheter, som ikke alle ønsker avdekket.

Hva avtalte Mladic og den hollandske FN-kommandanten i Srebrenica sommeren 1995, før hollenderne trakk seg ut, og Mladic lot sine soldater likvidere 7000 muslimske menn og gutter? Hvorfor ble det ved den anledning ikke beordret bombing av de serbiske styrkene? Hvorfor nektet Europa og USA å forsyne den lovlige regjeringen i Sarajevo med våpen?

Mange muslimer mener at Karadzic og Mladic vil gi så ubehagelige svar på disse spørsmålene at Vestens ledere neppe har lyst til å pågripe dem og utlevere dem til rettsforfølgelse.

Dessuten vil USA nedlegge domstolen i Haag, så snart den har gjort ferdig de sakene den er i gang med. Fremtidige saker kan så foregå ved lokale domstoler i det tidligere Jugoslavia, hvilket antakelig vil bety at hele prosessen stanses.

Interessen for Balkans krigsforbrytere er dalt - nøyaktig som interessen for Balkan.