JOHN HANSEN

TRON STRAND

MORTEN PIHL

Adrian Pop Sorian var redd. Den rumenske kapteinen på frakteskipet «Sara» var midt i Middelhavet da han oppdaget at 15 pakistanske besetningsmedlemmer på skipet ikke var sjøfolk. Hva de var, visste han ikke. Men de oppførte seg truende overfor ham og resten av mannskapet.

Kaptein Sorian brukte radioen til å kalle opp myndighetene i det nærmeste landet, Italia. Han styrte «Sara» til Caltanissetta på Sicilia, hvor politiet sto klare på kaien.

De 15 pakistanerne på «Sara» ble pågrepet. Passene og sjøfartsbøkene var falske. De hadde titusenvis av dollar i kontanter, foruten detaljerte kart over flere italienske storbyer og Vatikanet. Og de var i besittelse av notater og dokumenter, som både italiensk politi og amerikanske etterretningsfolk på stedet mente var bevis på at de tilhørte Osama bin Ladens terrornettverk, al Qaida.

«Sara» startet sin reise i Constanta på den rumenske Svartehavskysten, lastet med tømmer til Casablanca i Marokko.

Ordre fra eieren

I Casablanca mønstret fire medlemmer av besetningen av, helt etter planen. Kaptein Sorian var forberedt på at de skulle erstattes. 14 pakistanere dukket opp, og kapteinen fikk av skipets eier ordre om ta dem om bord som mannskap, selv om det strengt tatt var 10 flere enn han hadde bruk for. Fra før var det én pakistansk sjømann om bord. Det var med nød og neppe plass til alle sammen i «Sara» s trange kabiner.

Like etter at «Sara» hadde lagt Nordafrikas kyst bak seg, blåste det kraftig opp, skipet rullet kraftig i bølgene. Da gikk det to ting opp for den rumenske kapteinen: Ingen av de 14 pakistanerne hadde noen anelse om hvilke oppgaver de har på et skip i hard sjø, og de ble alle voldsomt sjøsyke.

Da de også begynte å slå i bordet, rope og true resten av besetningen, ble Adrian Pop Sorian redd for hvem han egentlig hadde om bord, og hvilke hensikter de hadde.

Osama bin Laden-flåten

Myndighetene, som holdt pakistanerne i arrest fra august i fjor til slutten av juni i år, mistenkte dem for å være al Qaida-medlemmer, og at de skulle smugles inn i Europa for å gjennomføre planlagte terroraksjoner.

Og skipet «Sara» hadde de mistanke om var en del av Osama bin Laden-flåten. Flåten var jaktet på av terroreksperter, etterretningstjenester og tallrike lands flåtestyrker gjennom to år. Tanken om at al Qaida råder over et antall frakteskip — som ikke er til å skjelne fra hundrevis av andre frakteskip - har gitt grunn for spekulasjoner om hva slike skip kan brukes til i hendene på terrorister: Transport av mennesker og våpen utenfor enhver kontroll. Angrep på andre skip. Skipene kan gjøres til flytende bomber og sprenges midt i en storhavn. De kan brukes som transport for dykkere, som kan utføre undervannsangrep - noe USA har advart andre lands regjeringer om etter rapporter om mistenkelige elever på dykkerskoler i både Asia og Europa. Eller skipene kan transportere miniubåter, beregnet for selvmordsangrep under havets overflate, i havner, mot cruiseskip eller oljeinstallasjoner.

Men skipene kan naturligvis også brukes til å skaffe al Qaida inntekter fra ordinær transportvirksomhet, og slik finansiere terrorisme.

Norske marinefartøyer

Ofte brukes uttrykket «al Qaidas spøkelsesflåte», fordi det avgjørende bevis på at den eksisterer aldri er funnet. Eller i det minste ikke er offentliggjort.

Det er vanskelig å finne frem til sannheten i en verden hvor myter er like lette å skape som de er vanskelige å få hull på. Og motivene for å bringe feilinformasjon kan være mange.

Det hevdes at den mulige flåten er på mellom 15 og 25 skip. NATOs flåtestyrker har lett etter den i to år - i noe som er blitt kalt en av de mest omfattende marineoperasjoner siden annen verdenskrig. De norske fregattene «Narvik», «Trondheim» og «Bergen», ubåtene «Uthaug» og «Utvær», samt fire motortorpedobåter har deltatt i operasjonen.

Jakten gjøres utrolig vanskelig ved at skipsnavn og registreringer kan endres på timers varsel, og ofte til land med tvilsom kontroll og utilgjengelige registre. Både skipets eier og reder kan gjemme seg bak ugjennomtrengelige spindelvev av selskaper.

Etterretningsoppgave

— Det er mulig, men meget vanskelig å oppspore bestemte skip og deres eiere, sier Kevin Dale, sjef for havne- og skipssikkerhet i den amerikanske kystvakten, US Coast Guard.

— Det er ikke noe som lett kan gjøres gjennom normale forretningskanaler. Man må stole på forskjellige lands etterretningsorganer for å forsøke å finne ut hvem som står bak bestemte skip. Det er ikke umulig, men meget vanskelig, sier Kevin Dale.

Rumensk og amerikansk etterretningstjeneste har forsøkt å gre ut «Sara»-floken som fikk de 14 falske besetningsmedlemmene om bord i Marokko.

Skipet antas å være ett av tre som eies av et al Qaida-kontrollert selskap - Nova Spirit Inc.

Selskapet var registrert i Delaware, USA, men ble drevet fra kontorer i henholdsvis Constanta, Romania og Nador i Marokko. Gjennom Nova mistenkes grekeren Dimitrios Kokkos - med al Qaidas penger - å ha kjøpt minst tre skip fra den aldrende rumenske handelsflåten:

  • «Sara» som tok de 14 pakistanske, falske sjøfolkene om bord i Casablanca.
  • «Twillinger» som forsøkte å sette i land åtte pakistanere med falske sjøfartspapirer og store summer i kontanter i Trieste, Italia. De ble arrestert. i februar i fjor.
  • «Tara» som etter en langvarig jakt ble bordet og undersøkt av mannskap fra den amerikanske krysseren «USS Monterey» utenfor Tyrkia i oktober, uten at noe mistenkelig ble funnet.

Penger fra Hamburg

Pengene til å kjøpe skipene fikk Nova, ifølge flere kilder, fra Osama bin Ladens antatte europeiske «finansminister», Mamoun Darkazanli, en syrer som siden 1982 har bodd i Hamburg. På Uhlenhorsterweg 34 driver han import- og eksportvirksomhet. I september i år ble det tatt ut tiltale mot 35 personer i Spania, for å ha planlagt terroroperasjoner forut for 11. september 2001. Darkazanli er en av dem, men han er fortsatt på frifot i Tyskland. Den tyske syreren har tilsynelatende vært med lenge, og har hatt kontakt med al Qaidas absolutte toppfolk. Regningen ble sendt til ham, da Osama bin Laden i 1993 kjøpte skipet «Sea Star» på Kypros. Kjøpet ble håndtert av Wadih El-Hage, en libaneser med amerikansk statsborgerskap. Han ble dømt til fengsel på livstid for terrorangrepene på USAs ambassader i Kenya og Tanzania i 1998.

Kevin Dale fra US Coast Guard vil ikke opplyse om jakten på den antatte al Qaida-flåten har gitt resultater:

— Det har jeg ingen mulighet for å svare på. Hvis vi hadde slik informasjon, ville vi ikke gått ut med den offentlig, sier han.

Identifisert av Norge?

Teoriene om al Qaida-flåten har vært tallrike, og i de fleste tilfeller har kildene vært anonyme. Det verserte lenge en oppfatning av at al Qaida-flåten besto av 23 skip, og norsk etterretningstjeneste ble gitt æren for å ha identifisert den.

Ikke mye tyder på at det er riktig.

Forsvarets overkommando og Utenriksdepartementet sier offisielt ingenting. Men en rekke sentrale kilder i departementer, sjøfartsmyndigheter, rederinæringen og blant forskere i internasjonal terrorisme, har ingen informasjon om at Norge har bidratt til å identifisere al Qaida-flåten.

Både innenfor og utenfor Norge er det snarere en oppfatning av at al Qaida-flåten ikke eksisterer som en egen flåte, men at en rekke skipseiere, skipsredere og andre involverte sympatiserer med terrornettverket, og at de, i en gitt situasjon, kan stille sine skip til rådighet for transport av mennesker, våpen og ammunisjon.

Men jakten på flåten har uansett vært intens.

NATO i aksjon

NATO har opplyst at de, i Operation Active Endeavor, har overvåket flere enn 30.000 skip siden operasjonens begynnelse. Ved siden av terrorjakten, har den også eskortert tusenvis av handelsskip i stredene ved Gibraltar, Bosporus og Malakka.

En enda større operasjon har funnet sted ved den arabiske halvøyen, ved Afrikas horn og langs Pakistans kyst, hvor opp mot 90 krigsskip fra blant andre Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Australia, Italia, Japan og Bahrain, under kommando av USAs 5. flåte, har vært på terroristjakt til sjøs.

Trass i denne intense overvåking, lykkes det i august 2002 medlemmer av en antatt al Qaida-celle i Somalias hovedstad Mogadishu, å smugle bakke-til-luft raketter og avskytningsramper fra Somalia til Kenya om bord på et skip. Våpnene ble brukt i forsøket på å skyte ned et israelsk passasjerfly og i et selvmordsangrep gjennomført like ved - mot Hotel Paradise. 15 mennesker ble drept, inklusive gjerningsmennene.

Dagen etter flyktet medsammensvorne sjøveien tilbake til Somalia, avslører en nylig offentliggjort FN-rapport.

En stor fisk

Det er altså ingen tvil om at terrorister har benyttet seg av skip for terrorhandlinger. Den rådende oppfatningen er at al Qaida-flåten består av minst 15 skip, som amerikanske etterretningstjenester kjenner eller har kjent navnene på. Det kan ha en sammenheng med arrestasjonen av Abd al-Rahim al-Nashiri, i De Forente Arabiske Emirater for ett år siden. Han er antatt å være en storfisk og ble overlatt til den amerikanske etterretningstjenesten, CIA, og fløyet til organisasjonens forhørssenter som de har opprettet i Jordan.

Den 37 årige al-Nashiri, som er født i Mekka i Saudi-Arabia, mistenkes ikke bare for å ha vært al Qaidas «marineminister,» med ansvar for selvmordsangrepet på den amerikanske destroyeren «USS Cole» i Yemen i 2000, og i planleggingen av bomben mot USAs ambassade i Kenya i 1998, men også for at ha planlagt nye terrorangrep mot amerikanske interesser rundt i verden.

Hva «fantommannskapet» fra «Sara» angår: De slapp ut av varetekt på Sicilia i juni. Den mistenkelige oppførselen, forfalskede papirer, titusenvis av dollar i lommepenger, nøyaktige kart over italienske byer og Vatikanet, samt en runde sjøsyke, var ikke nok til å reise tiltale og få dem dømt.

Bergens Tidende og Jyllands-Posten i Danmark samarbeider om artikkelserien Terror på havet. De første artiklene sto på trykk 9.11, 10.11 og 12.11.

MISTENKELIG: De 15 pakistanerne, som utga seg for å være sjøfolk, ble arrestert da «Sara» ankom Sicilia Både de og skipets eier er mistenkt for å være tilknyttet al Qaida-nettverket. FOTO: TONY GENTILE, REUTERS