Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, er sikker på at han også i år vil skape oppstyr når han klokken 11 i formiddag kunngjør hvem som mottar årets Nobels fredspris.

— Prisen vil vekke enorm oppmerksomhet, sier han til TV2 Nyhetskanalen i et intervju fredag morgen.

Han legger til at han regner med at det vil bli kraftig debatt om prisen og at den vil skape «reaksjoner i visse kretser».

Jagland antyder dermed at årets fredsprisvinner kommer til å bli av det kontroversielle slaget.

Listen over nominerte er hemmelig, men et 30-tall navn på personer og organisasjoner er kjent.

Kinesisk dissident

Mest omtalt det siste døgnet har vært den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo, som i desember i fjor ble dømt til 11 års fengsel for å ha vært hovedpersonen bak det demokratiske manifestet «Charter 08».

Liu er nominert flere ganger til årets pris. Blant dem som har nominert ham er den tsjekkiske demokratiforkjemperen Vaclac Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressfolk samt den norske stortingsrepresentanten Jan Tore Sanner (H).

Uigurkvinne

En fredspris til Liu vil være svært kontroversiell. Kinesiske myndigheter har ved flere anledninger sagt at de mener at Liu ikke er en verdig fredsprisvinner.

En representant for myndighetene skal også ha advart Nobelkomiteens leder, Geir Lundestad, mot å gi prisen til Liu.

Flere kineserne er nominert til prisen. I tillegg er uigurkvinnen Rebiya Kadeer, som kjemper for forbedrede rettigheter for sitt folk i den kinesiske Xinjiang-provinsen, blant navnene som diskuteres i forkant av kunngjøringen. Kadeer fikk Raftoprisen i 2004.

Mange som gjetter

I år, som i fjor, er det mange som ønsker å gjette hvem som mottar prisen. Blant de faste bidragsyterne til denne forhåndsdiskusjonen er PRIO-sjef Kristian Berg Harpviken.

Han tror neppe vi vil få en ny Obama som fredsprisvinner i år. Men han tror likevel at komiteens måte å tenke på er den samme som i fjor.

— Jeg tror at komiteen vil være opptatt av at det er mulig å påvirke den politiske utviklingen, og at den eller de som får prisen får den ikke bare for noe de har gjort, men også ut fra en forventning om det de kommer til å gjøre, sier Berg Harpviken til Aftenposten.no.

Kristian Berg Harpviken har laget en liste på tre navn han mener er aktuelle vinnere, og som hver representerer et felt der han tror årets vinner vil befinne seg.

— Sima Samar er på toppen av min liste.

Sima Samar (53) leder den afghanske menneskerettighetskommisjonen og har siden 2005 vært FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Sudan. Samar har allerede en rekke priser for sitt arbeid for menneskerettigheter og kvinners rettigheter rundt om i verden. Hun er medisinutdannet fra Universitetet i Kabul og grunnla det første kvinnesykehuset i Afghanistan i 1987.

Radiotips

Andreplassen på PRIO-direktørens stalltipsliste er radiostasjonen Democratic Voice of Burma – lokalisert i Oslo.

Stasjonen er uavhengig og eies av eksil-burmesere som sender usensurerte nyheter via satellitt og kortbølge til Burma. Fem millioner burmesere får sin informasjon om Burma og den øvrige verden på denne måten. Stasjonen har også et kontor i Chiang Mai i det nordlige Thailand.

Og på tredjeplass er Spesialdomstolen for Sierra Leone.

— Dette er en overgangsdomstol, og gjør mye av det samme som andre domstoler av denne typen. Men domstolen i Sierra Leone skiller seg ut med en god rettspraksis, og den har nasjonal legitimitet som en del av det nasjonale rettsvesenet.

Tror ikke på kineser

Liu Xiaobo finnes ikke på Berg Harpvikens favorittliste.

— Han er den sterkeste som ikke står på min liste. Jeg tror ikke det vil være fristende å legge seg så sterkt ut med kinesiske myndigheter som en slik pris ville medføre. Dessuten ser jeg ikke at i år ville være det riktige tidspunktet for en slik pris. Da ville 2008 ha vært et bedre år – etter alt fokuset på menneskerettigheter i Kina under og etter OL, sier Berg Harpviken.

- Motsatt av Obama

  • Dette blir jo ren spekulasjon, men jeg vil tro at de leter etter en vinner i motsatt ende av skalaen i forhold til Obama, sier leder John Peder Egenæs i Amnesty International. Han sier at Amnesty ikke har nominert kandidater til årets fredspris selv i år.

— Jeg vil tro at komiteen griper inn i noe som er høyaktuelt, og at den velger en enkeltaktivist eller en mindre, uavhengig organisasjon, sier Egenæs, og utelukker med dette kandidater som EU eller FN fra sin liste.

— Jeg tror vi nærmer oss Afghanistan, og da er Sima Samar en aktuell kandidat, sier Egenæs.

— Hun symboliserer jo nærmest alt det vi kriger for å få til i Afghanistan, sier han.

Hun symboliserer jo nærmest alt det vi kriger for å få til i Afghanistan

John Peder Egenæs, Amnesty International

Egenæs mener også at Democratic Voice of Burma er en aktuell kandidat i samme sporet som Samara.

- Dristig med dissidenter

Han mener også det er mulig for komiteen å gå et mer dristig spor, ved å gi prisen til en russisk eller en kinesisk dissident.

— Det ville være en annen type inngripen, og mye mer dristig. Ved en slik tildeling sier man til myndighetene i landet at man er kritisk til måten det styres på. Jeg er litt usikker på om komiteen ønsker å gå den veien.

- Kamp mot høyrekreftene

  • Prisen ble gitt til en stor statsleder i fjor, og det er lite sannsynlig at det skjer noe tilsvarende i år, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Han anlegger et europeisk perspektiv når han gir til kjenne sine og organisasjonens håp for Nobels fredspris 2010.

— Den store verdikampen i Europa nå er knyttet til høyreorientert nyrasisme. Se for eksempel på hva som skjer i Nederland, Frankrike – og i Sverige. Vi ser en fremvekst av sterke høyrekrefter, og dette er en alvorlig spire til konflikter, sier Eide.

— Jeg hadde håpet at Nobel-komiteen hadde sett dette, og gitt anerkjennelse til noen liberale krefter som kunne stå frem i denne kampen for et flerkulturelt Europa, sier Eide.

Den store verdikampen i Europa nå er knyttet til høyreorientert nyrasisme

Petter Eide, Norsk Folkehjelp

Han nevner dessuten et av Norsk Folkehjelps kjerneområder som et godt emne for en fredspris: Kampen mot klasevåpen.

— Her har organisasjonen CMC – som vi samarbeider med og er engasjert i, klart å få til en av verdens viktigste nedrustningsavtaler. At det i dag er forbudt å bruke og å produsere klasevåpen fortjener kanskje en fredspris?