Den tidligere norske statsministeren og Tysklands tidligere justisminister var de eneste to kandidatene i valget, som ble avgjort av Europarådets parlamentarikerforsamling.

Den nye generalsekretærperioden starter 1. oktober og varer fram til 2019.

40 av Europarådets 47 medlemsland stilte seg før valget bak Jaglands kandidatur, men de folkevalgte opptrer uavhengig av sine hjemlands regjeringer. Det var derfor vrient å forutsi valgutfallet på forhånd.

Parlamentarikerforsamlingens krise i forholdet til Russland, fortsatt reform av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og oppfølging av handlingsplaner for medlemsland er noen av oppgavene som venter for rådets sjef i tiden som kommer.

Reformere domstolen

Både Jagland selv og hans stabssjef Bjørn Berge har flere ganger understreket hvor viktig det er at reformene den norske generalsekretæren har satt i gang, blir videreført.

Et sentralt punkt er reform av EMD, som da Jagland overtok hadde 150.000 saker på vent. Nå er antallet redusert til 93.000, og målet er 60.000 saker i 2015 og en ventetid på to år, forklarer Berge til NTB.

— Jagland har også fokusert mye sterkere på Europarådets charter for sosiale rettigheter. Dette arbeidet skal samkjøres med EU på et toppmøte i Torino i september, sier han.

Jagland har også strammet inn Europarådets budsjetter i sin første periode, og han har arbeidet for at EU som institusjon skal slutte seg til EMD. Han har også jobbet hardt for å gi Europarådet en tydelig stemme utad og laget handlingsplaner for land som sliter med rettighetsproblemer.

- Viktig i kriserammet Europa

Samtidig peker SVs Snorre Valen på at EUs kuttpolitikk gir helt nye utfordringer for menneskerettighetene i Europa. Han mener diskusjonen om dette bør tas i Europarådet, slik Jagland har forsøkt.

— Det er åpenbart at krisen i Europa og kuttpolitikken i EU fører til helt nye problemstillinger rundt menneskerettighetenes stilling i Europa. Europarådet er et veldig naturlig sted å behandle og diskutere dette, for her råder ikke de økonomiske interessene på samme måte som i EU, sier Valen til NTB.

— Jeg synes Thorbjørn Jagland har det blikket. Han ser på Europarådet som et viktig sted for å beskytte menneskerettighetene i en tid hvor de er under sterkt press, understreker SV-politikeren.

Han ønsker seg en enda mer aktivistisk institusjon som tar på alvor at menneskerettighetene er under press «gjennom mer rasisme, lovgiving mot tigging og jaging av romfolk». Valen peker også på at Europas innbyggere fratas opparbeidede rettigheter som pensjon, jobber og trygdeordninger i kjølvannet av krisen.