Etter at 33 medlemmer av Alltinget stemte for og 28 stemte imot, ble det torsdag klart at statsminister Jóhanna Sigurdardóttir kan levere landets EU-søknad under Unionens utenriksministermøte 27. juli.

Avstemmingen ble holdt etter en lang og hissig debatt mellom nasjonalforsamlingens EU-vennlige fløy, og dem som mener at Island har det bedre utenfor EU.

– Starten for norsk EU-debatt

Høyre mener Islands ja til EU-søknad utgjør startskuddet for en ny norsk EU-debatt.

– Mange eksperter har påpekt at EØS-avtalen ikke kan overleve i sin nåværende form hvis Island går inn i EU. Norge står nå overfor store utfordringer, sier leder Nikolai Astrup i Høyres EU-utvalg.

Høyre-nestleder og finanspolitisk talsmann Jan Tore Sanner er enig.

– Det er ingen tvil om at dersom Island blir medlem i EU vil det få dramatiske konsekvenser for Norges forhold til Europa, sier Sanner.

Hva med EØS?

Norge må ganske raskt komme i gang med å utrede hvilke konsekvenser et islandsk EU-medlemskap vil ha for Norge og EØS-avtalen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Det vi må diskutere er hvilke konsekvenser vil det få for Norge om Island skulle bli medlem. Det er jo et omstridt spørsmål på Island i dag, sier Støre (Ap).

– Det andre spørsmålet er hvilke konsekvenser et eventuelt islandsk EU-medlemskap får for EØS-avtalen. Disse spørsmålene må vi nå utrede og ha en beredskapsdiskusjon med EU om, sier Støre.

Han tror derimot ikke at den islandske EU-søknaden vil føre til store endringer i de rødgrønnes formuleringer om EU for neste stortingsperiode.

– Minimal betydning for Norge

Nei til EU mener på sin side at Islands EU-søknad har minimal betydning for Norges forhold til EU.

– At et dypt splittet Island i dag vedtar å søke EU-medlemskap, er en beslutning som i liten grad berører Norges forhold til EU, sier leder Heming Olaussen fra Nei til EU.

Han mener Norges nei til EU aldri har vært avhengig av hva andre nordiske land foretar seg.

– Dersom Island etter forhandlinger, folkeavstemning og nytt alltingsvalg eventuelt skulle bli EU-medlem i 2013 eller 2014, er dette i tilfelle en nasjonal islandsk beslutning som ikke berører Norge annet enn at EØS-avtalen muligens må justeres, sier Olaussen.

Europeisk Ungdom er ikke overraskende uenige.

– Norge kan ikke vente til oljen har tatt slutt før vi blir medlem i EU, sier leder Erlend Sand i en pressemelding.

Folkeavstemning vil avgjøre

Det kan ta mellom 2,5 og 3,5 år før Island er klar for en folkeavstemning om EU, ifølge statsminister Jóhanna Sigurdardóttir Det demper imidlertid ikke den EU-vennlige statsministerens glede over torsdagens avgjørelse.

– Dette er sannsynligvis den mest historiske avgjørelsen Alltinget har tatt siden republikkens dannelse, sier hun.

Sigurdardóttirs sosialdemokratiske parti, som er sterkt for islandsk EU-medlemskap, sitter i regjering med De venstregrønne, som er EU-kritiske. De to inngikk tidligere i år en avtale om at de ville levere en søknad og forhandle fram en avtale, og så la en folkeavstemning avgjøre saken.

De to partiene har flertall i Alltinget, men har som en del av sitt interne kompromiss fristilt sine representanter i saken.

Flere i opposisjonen, og også internt i De venstregrønne, ønsket en folkeavstemning også om selve søknaden. Fem av De venstregrønnes medlemmer stemte imot EU-søknaden torsdag, derav landets jordbruks— og fiskeriminister, Jon Bjarnason.

På tide med en ny norsk EU-debatt? Hva mener du?