Skarve 600 meter skiller kontorene til Yes Scotland og Better Together i millionbyen Glasgow. Desto større er den mentale avstanden mellom de to organisasjonene. Mens førstnevnte slåss for nasjonal uavhengighet, tviholder sistnevnte på sin britiske unionsstatus.

Skjønt, på enkelte områder hersker enighet mellom partene foran folkeavstemmingen 18. september.

— Det beste med denne valgkampen er at den har vekket grupper som ikke har brydd seg om politikk, sier Stuart McDonald i Yes Scotland til NTB.

David Whitton i Better Together er enig:

— Vi tror deltakelsen vil bli så høy som 85 prosent. Vanligvis ligger den rundt 35-65 prosent, avhengig av distrikt, sier han.

— Og det er akkurat dette vi trenger, siden spørsmålet er så viktig. Vi må ha flest mulig med, sånn at vi kan få besvart det en gang for alle.

Elleve dager igjen

Hva svaret blir 18. september, er stadig åpent. Den siste meningsmålingen indikerer at ja-siden med hele 51 prosent oppslutning har spist opp nei-sidens forsprang, som for bare én måned siden var på 22 prosentpoeng. 49 prosent svarer nei i den nye målingen utført av YouGov for avisa Sunday Times.

Nå kjempes det særlig om andelen kvinner som ennå ikke har bestemt seg for hva de vil stemme. Ifølge de to talsmennene koker avgjørelsen ned til økonomiske perspektiver.

— Et «ja» er en stemme for å investere den skotske rikdommen i befolkningen her oppe, hevder den unge juristen McDonald.

— Vi er et rikt land med betydelige ressurser, med olje og gass som en bonus, men hvor mange sliter. Økt kontroll over ressursene vil sette oss i stand til å styrke offentlige tjenester og skape et mer rettferdig samfunn. Det handler om å være herre over egen skjebne, ikke overlate den til Westminster.

Medieveteranen Whitton kan være med på at imponerende skattesummer lekker ned til London. Det er imidlertid en del av avtalen fra 1707, argumenterer han.

— Til gjengjeld får vi mye tilbake. Offentlig forbruk per snute i Skottland er 12.000 kroner høyere enn i resten av Storbritannia, så vi har en god deal som sikrer trygghet og stabilitet. Dessuten forvalter det hjemlige parlamentet felter som helse, utdannelse, transport og miljø.

Ja-siden ser til Norge

Yes Scotland skuer til Norden og Norge for inspirasjon, ikke minst når det gjelder å forvalte oljeressursene.

— Norge og Skottland fant olje omtrent samtidig, påpeker McDonald.

— Forskjellen er at Norge etablerte oljefondet, i dag det største i sitt slag i verden. Storbritannia gikk hen og brukte hvert øre, uten noen som helst gevinst.

Whitton er retorisk mer fokusert på forholdet til EU, som utgjør skottenes største eksportmarked etter øyriket.

— Vi må vite hva som eventuelt vil skje der i gården, insisterer han.

— Ja-folkene sier at Skottland uansett vil forbli medlem. Andre sier at så enkelt er det ikke. Vi vil måtte reforhandle avtaler på fiskeri- og jordbruksfronten, hvilket representerer et åpenbart usikkerhetsmoment. Vi har heller ikke hørt hva som er plan B hvis pundet forsvinner som valuta.

Kjærlighetserklæring

Begge leirer benytter NTBs besøk til å rydde opp i «misforståelser». Ja viser til kjendis-«kjærlighetsbrevet» fra sør, der blant andre rockeidolet Mick Jagger tryglet Skottland om «å bli».

— Vi drar ingen steder, forsikrer McDonald.

— Vi ville være like gode venner og naboer som selvstendige. Vi ville bare måtte etablere et nytt forhold utenfor regjeringsnivå.

Motstanden vil på sin side ikke ha på seg at den er mindre glad i fedrelandet.

— Vi er like patriotiske. Vi ser bare for oss en annen type framtid.

For sikkert er det at det vil finnes et Skottland, og muligens et mer bevisst sådan, også etter høstens folkeavstemming. Som Whitton sier:

— Dette har vært en politisk oppvåkning. Forhåpentlig fortsetter den.