Lousewies van der Laan, tidligere medlem av Europaparlamentet, er ute i politikkens mission impossible : Å overtale nederlenderne til å si ja til EUs grunnlovstraktat noen dager etter at franskmennene har sagt nei.

Likevel debatterer hun med glød for og med 200 elever i 18-20-årsalderen på en høyskole for økonomiske fag i Utrecht. Hun kjemper nesten alene. En ja-mann står stort sett mutt, med armene i kors.

Men de to fra nei-siden må jobbe for å få like mye applaus som nestlederen i D66, et slags nederlandsk Venstre, som også er med i regjeringskoalisjonen.

Lav debattemperatur

Lousewies van der Laan er stjernen i panelet. Og bortsett fra at unge nederlenderne er mer enn vanlig opptatt av dyrs velferd, går det i vante tema.

— Grunnlovstraktaten gjør Europa sterkt på globalt plan, vi blir uavhengige av George W. Bush, sier van der Laan, og får applaus.

— Forutsetningen er at Europa bygger ut militærvesenet. Vi vil ikke ruste om kapp med Bush, parerer Rosita van Gijlswijk fra Sosialistpartiet, tilsvarende norsk SV. Hun får også applaus.

Men det er ikke enkelt å få opp temperaturen. Nei-siden har ledet lenge, og det franske resultatet er ikke akkurat egnet til å snu situasjonen.

— En del skeptikere var i tvil fordi de fryktet Nederland kunne bli isolert som eneste nei-land. Men nå er innspurten enkel for nei-siden, medgir Lousewies van der Laan overfor Bergens Tidende.

Hun mener traktaten som sådan er fortapt, om det ikke skulle skje et under i nederlandske stemmelokaler i dag.

— Hva blir konsekvensen?

— Vi blir sittende med problemene traktaten skulle løse, blant annet et voteringssystem som ikke er tilpasset antall medlemsland, mangelfulle redskaper til å bekjempe terrorisme og en svak struktur for å spille en rolle på globalt plan, sier Lousewies van der Laan.

— Kan traktaten reddes på noe vis?

— Med to nei blir det ikke mulig å gjenopplive den. Vi har et alvorlig problem i EU, sier hun likefrem.

— Nye folkeavstemninger i Frankrike og Nederland senere?

— Nei, det ville være respektløst og arrogant. Nå har vi hatt en lang debatt. Mange borgere har satt seg inn i traktaten. Hvis et flertall da sier nei, må vi leve med det, mener hun.

— Kan deler av traktaten iverksettes på andre måter?

— Jeg er mot å lure traktatens innhold inn bakveien. Derimot mener jeg de demokratiske nyvinningene i den bør trekkes ut og legges frem for folk. En slik «minitraktat» vil være ukontroversiell, tror jeg, og en god start i arbeidet med å gjenreise tilliten til EU, sier Lousewies van der Laan.

«Tre godbiter»

De tre viktigste demokratiske godbitene i grunnlovstraktaten er, mener hun, at de nasjonale parlamentene var tiltenkt en rolle i lovgivningsprosessen, at Rådets møter skulle åpnes for offentligheten, og at det skulle bli en formalisert adgang for å reise saker i EU ved hjelp av underskriftsaksjoner.

Inntrykket av at ja-siden har tapt, stadfestes av de fire unge vi snakker med.

— Traktaten vil redusere Nederlands makt i EU sammenliknet med situasjonen i dag, sier Katinka van der Velden.

— Traktaten gjør ingenting for å øke kampen mot miljøproblemene, mener Angelique Kalkman.

— Hvis EU liberaliserer også tjenestesektoren, betyr det at enda flere polakker og andre østeuropeere kommer og tar våre jobber, sier Franck de Vries.

— Vi har ikke fått nok informasjon og tid til å sette oss inn i traktaten, sier Loreta Armanaviciute.

Alle fire skal stemme nei i dag.