Høyreopposisjonen hevder at Berlusconi er blitt offentlig lynsjet i programmet "Satyricon" som sendes av det statlige TV-selskapet RAI. Programmets leder Daniele Luttazzi er beryktet etter å ha snust på underbuksene til en vakker dame på direkten, og for sin reaksjon på kritikken om at programmet var rent søppel og at det eneste som manglet var direkte skittspising. — Det var en god idé, sa Luttazzi uken etter og gaflet i seg avføring, riktignok laget av sjokolade.

Denne gang hadde Luttazzi invitert Marco Travaglio, som har skrevet en bok om skyggesidene ved hvordan Berlusconi har bygd opp sin kjempeformue og om hans mulige forhold til mafiaen. Ved siden av å la Travaglio få snakke uten å presentere motforestillinger, viste Luttazzi deler av et intervju med mafiajegeren Paolo Borsellino, som aldri er blitt sendt tidligere. I dette sensurerte intervjuet kommer selve nasjonalhelten Borsellino, som ble sprengt i luften av mafiaen i 1992, inn på mulige forbindelser mellom mafiaen og Berlusconi.

Mens sentrum-venstresiden forsvarer RAIs uavhengighet, krever høyresiden at selskapets ledelse kastes. "Satyricon" er blitt tatt av lufta inntil videre, høyresidens representanter i RAIs styre har trukket seg og politikere på høyrefløyen varsler at de ikke vil delta i noe program i RAI før objektiviteten blir garantert.

Hvem kontrollerer TV? Luttazzis program Satyricon er til de grader på kanten, at mange mener at de sterke reaksjonene er en unnskyldning. Få kommentatorer er i tvil om at den egentlige striden gjelder hvem som skal kontrollere RAIs tre tv-kanaler under valgkampen og etter valget.

I Italia er det tradisjon at valgets vinner invaderer RAI. Heller ikke sentrum-venstresiden som har styrt Italia de siste fem årene, har motstått fristelsen til å sette tennene i denne godbiten. I stedet for å styrke RAIs uavhengighet, har de gitt høyresiden en utmerket unnskyldning til å gjøre det samme dersom de skulle vinne valget, noe en rekke meningsmålinger viser er svært sannsynlig.

Problemet er at Berlusconi allerede kontrollerer de tre største private tv-stasjonene. Skulle han vinne, vil også de tre statlige tv-stasjonene og dermed 90 prosent av tv-sendingene i Italia, komme inn under høyresidens kontroll.

Spørsmål uten svar Som flere kommentatorer påpeker, kan man diskutere måten anklagene mot Berlusconi ble presentert på. Men spørsmålet er om italienerne har rett til å få svar på en rekke spørsmål som i dag henger i løse luften.

Hele spørsmålet om hvordan Berlusconi har bygd opp sin formue, er aldri tidligere blitt tatt opp i tv. Ikke noe debattprogram har gitt svar på hvorfor han har hatt en mafiaboss som stallmester i 18 måneder. Bøkene som behandler disse temaene, er blitt fortidd.

Etter at Berlusconi gikk inn i politikken i 1994 og vant valget, har han alltid svart på rettsvesenets mangfoldige anklager med at han ble utsatt for politisk forfølgelse.

"Ekkel" utenlandsk presse Når Berlusconi er i utlandet eller møter utenlandsk presse, får han alltid de samme "ubehagelige" spørsmålene. Utlandet ser på Italia med vantro, og klarer ikke å hoppe bukk over den skrikende interessekonflikten som vil oppstå dersom Italias rikeste mann igjen blir statsminister. Berlusconi kontrollerer ikke bare de tre største private tv-kanalene, men også Italias største forlag, og har dessuten store økonomiske interesser både innenfor forsikring og distribusjon.

Men Berlusconi mener at de ubehagelige spørsmålene i virkeligheten er "bestilt" av den italienske venstresiden, selv når de kommer fra den konservative britiske finansavisen Financial Times. Å stemple dem som politisk forfølgelse er etter hans mening forklaring nok på at han ikke gir seriøse svar.

En kommunistisk lokkefugl? Berlusconi har dermed en svært personlig tolkning av hvordan politikk skal drives. Han nekter også å møte sentrum-venstresidens statsministerkandidat, Romas tidligere borgermester Francesco Rutelli, i en politisk duell i tv. Han avviser foraktelig Rutelli som en lokkefugl for kommunistene.

I virkeligheten skal det være Berlusconis medieeksperter som fraråder ham fra å konfrontere den pene og sympatiske Rutelli. De har også funnet ut at det er politisk svært uheldig at fotballklubben Milan er blitt kastet ut av Champions League. Taperstemplet kan nemlig smitte over på Berlusconi som er Milans eier og president.

Berlusconi har derfor med iver og glød blandet seg inn i Milans ve og vel, først og fremst ved å kaste treneren. Han har også utbasunert for all verden at han vet best og mest også om fotball.

Men noe annet skulle man kanskje ikke vente av en mann som for kort tid tilbake hevdet at han er verdens flinkeste forretningsmann. Han antyder at kanskje bare den amerikanske datakongen Bill Gates kan sies å befinne seg på hans nivå.

NTB