Israelerne opplyste onsdag at de har forsterket de militære avdelingene på Vestbredden, men sier at ingen avgjørelser er tatt for å invadere de palestinskstyrte områdene. Målet er å få en stans i palestinske angrep på Israel. — Vi har forsterket styrkene på Vestbredden for å gi klar beskjed om at vi er forberedt på å gå til aksjon, uttalte talsmann for den israelske hæren, Ron Kitrey til Israels militære radio før regjeringsmøtet. — I motsetning til det som blir meldt, har vi ingen planer om å gjenerobre de palestinske områdene, sa utenriksminister Shimon Peres. Men palestinerne ser opprustningen som en klar trussel. — Disse forsterkningene er med på å bringe den fra før spente situasjonen til bristepunktet, uttalte Yasser Arafats nære medarbeider Ahmed Abdel-Rahman. Han mener at Israels mål er nettopp å angripe de palestinske områdene. En palestinsk sikkerhetstjenestemann i Betlehem, som ikke ønsket å stå fram med navn, karakteriserer styrkekonsentrasjonen som den alvorligste opptrappingen siden det palestinske opprøret startet i september i fjor. Sikkerhetsmøte Israels statsminister Ariel Sharon sammenkalte regjeringen til et ekstraordinært møte om sikkerhetssituasjonen som følge av de siste dagers hendelser. Møtet endte uten noen offisiell erklæring om hvilke planer Israel har med sin styrkeoppbygging ved den palestinske grensen. Israels Radio meldte at man under møtet var blitt enige om nye tiltak for å bekjempe palestinsk terrorisme, men radiostasjonen ga ingen ytterligere detaljer. Regjeringens talsmann, Avi Pazner, sa at Israels mål er avskrekking, og at det ikke var tatt noen beslutning om å innlede en større militæroperasjon. — Dette er et stoppsignal. Konsentrasjonen av styrker er et beskjed til Arafat om å stanse volden, stanse terrorismen, sa Pazner til BBC. Den palestinske guvernøren Haidar Irsheid tror også at Israel i første omgang forsøker å skremme palestinerne til å holde seg i ro. — Vi har registrert en uvanlig stor bevegelse av de eksisterende israelske styrken i området som ligger under israelsk sikkerhetskontroll, men vi kan ikke fastslå at det foregår en militær opptrapping. Dette er snakk om å legge et psykologisk press på palestinerne, uttaler Irsheid i den palestinske byen Jenin. Vendetta Den israelske sabelraslingen skjer to dager før G-8-møtet i Italia og kom bare timer etter at palestinerne avfyrte en bombekastergranat mot den israelske bosettingen Gilo på Vestbredden. Granatangrepet kom i sin tur kort tid etter et israelsk helikopterangrep i Betlehem. Palestinernes president Yasser Arafat reiste onsdag til Egypt for å drøfte situasjonen med utenriksministrene i Den arabiske liga. Israelerne og palestinerne kommer med gjensidige beskyldninger mot hverandre for ikke å ville iverksette avtalen om våpenhvile, framforhandlet under sterkt press fra amerikanerne tidligere i sommer. Våpenhvilen har i realiteten bare eksistert på papiret. Palestinerne hevder at granatangrepet mot det israelske målet kom som resultat av det israelske helikopterangrep i Betlehem torsdag. Fire palestinske aktivister ble drept i det israelske angrepet mot den palestinske byen. Rød strek Israelerne karakteriserer det palestinske granatangrepet mot den jødiske bosettingen Gilo som å gå over den røde streken. Israel anser Gilo som et nabostrøk til Jerusalem. Palestinerne svarer med å karakterisere de israelske drapene på Hamas-mennene i Betlehem som statlig terrorisme. Israel erobret Vestbredden under Midtøsten-krigen i 1967, men i 1994 startet tilbaketrekningen fra rundt 40 prosten av områdene som følge av Oslo-avtalen om fred. Volden brøt for alvor ut igjen i september i fjor som følge av en politisk fastlåst situasjon, der det ikke skjedde noen framgang i fredsarbeidet. Minst 485 palestinere, 128 israelere og 13 israelske palestinere er drept i konflikten siden det palestinske opprøret brøt ut i september.