Netanyahu ble født i Israel i oktober 1949, men flyttet med familien til USA som sjuåring. Oppvekstårene tilbrakte han i stor grad i Pennsylvania, før han som 18-åring returnerte til Israel for å avtjene verneplikt.

Under seksdagerskrigen i 1967 fikk han sin ilddåp, og de neste fem årene tjenestegjorde han blant annet i spesialstyrken Sayeret Matkal under kommando av sin senere politiske rival Ehud Barak.

Arkitektur og statsvitenskap

I 1972 returnerte Netanyahu til USA for å studere, først arkitektur ved Massachusetts Institute of Technology og deretter statsvitenskap ved Harvard.

Storebroren Yonatan ble drept under et israelsk kommandoraid mot et kapret passasjerfly i Entebbe i 1976, og to år senere returnerte Benjamin Netanyahu til Israel for å lede et nyopprettet institutt for terrorbekjempelse oppkalt etter broren.

Under denne tiden startet han sin politiske karriere, først som protesjé for tidligere forsvars— og utenriksminister Moshe Arens fra høyrepartiet Likud, som da var ambassadør i Washington.

FN-ambassadør

I 1984 ble Netanyahu utnevnt til FN-ambassadør, og fire år senere returnerte han til Israel der han ble innvalgt i Knesset for Likud der han raskt steg i gradene.

Da statsminister Yitzhak Rabin ble drept i et attentat i 1996, og Shimon Peres og det israelske arbeiderpartiet ikke fikk fornyet tillit, var det klart for en Likud-styrt regjering med Netanyahu i statsministerstolen.

Posten beholdt han til 1999, da Arbeiderpartiet med Barak gjenerobret regjeringsmakten, men bare for et drøyt år.

Anstrengt forhold

Ariel Sharon overtok som statsminister i en ny Likud-ledet regjering, og i 2002 utnevnte han Netanyahu til utenriksminister.

Forholdet mellom de to var aldri godt, og ble ikke bedre da Netanyahu gjorde et mislykket forsøk på å gjenvinne lederposten i Likud. Det endte med at Sharon «degraderte» ham til finansminister.

Da Sharon i 2005 besluttet å trekke israelske styrker og bosettere ut av Gazastripen, trakk Netanyahu seg i protest, og Likud raknet.

Sharon og en gruppe moderate Likud-politikere dannet sentrumspartiet Kadima, som vant valget året etter. Ehud Olmert ble statsminister og satt i tre år til han ble felt av en korrupsjonsskandale.

Kraftig høyredreining

Valget i 2009 endte med en kraftig høyredreining og seier for det gamle Likud og Netanyahu, som fikk med seg det ytterliggående høyrepartiet Yisrael Beiteinu og flere religiøse i en koalisjon.

Fire år senere sikret Netanyahu seg gjenvalg, etter å ha fått Kadima og det nydannede sentrumspartiet Yesh Atid med på laget.

Idyllen varte i to år, før en budsjettkrangel resulterte i at begge partiene ble kastet ut av koalisjonen og Netanyahu skrev ut nyvalg.

Ekstravagant pengebruk

Israelerne har den siste tiden boltret seg i avsløringer om ekstravagant pengebruk i den israelske statsministerboligen, og bildet som tegnes av statsministerens ektefelle Sara er særdeles lite flatterende.

Ifølge norske diplomater i Israel har Netanyahu også fått mye kritikk både fra høyre og venstre etter Gaza-krigen sist sommer og er derfor ikke på høyden av sin politiske makt.

— Men Netanyahus politiske teft og evne til å overleve bør ikke undervurderes, advarer diplomatene i et notat.

Blir han gjenvalgt, vil Israel fortsatt ha en statsminister som er mer opptatt av atomtrusselen fra Iran, enn av å gi palestinerne en egen stat.