Det israelske ultimatumet kunne ikke vært klarere: Dersom Hizbollah i Sør-Libanon på nytt angriper israelsk jord, vil Israel svare med krig mot Syria.

President Bashar Al-Assad nekter imidlertid å trekke tilbake støtten til Hizbollah, som ifølge avisen Sunday Times har fått forsyninger direkte fra den syriske hæren.

Også USAs president George Bush anklager Syria for å slutte opp om terrorgrupper, og ber landet forby «organisasjoner som vil utslette Israel, inkludert Hamas, Islamsk Jihad og Hizbollah».

Mot okkupasjonen

I et intervju med den libanesiske avisen Al-Liwaa sier Assad at Syria fortsatt vil kjempe mot den israelske okkupasjonen.

— Syria slutter opp om den palestinske motstanden og gir politisk støtte til Hizbollah, som ikke har behov for militær hjelp. Når det gjelder de palestinske gruppene i Damaskus sørger de for politisk representasjon for de 400.000 palestinerne som bor i Syria, sier Assad. Han understreker samtidig at Syria vil forsvare seg mot ethvert israelsk angrep.

Analytikere mener at den israelske krigstrusselen langt fra er tom. Et amerikansk senter for internasjonal politisk analyse, Stratfor, hevder i en rapport at Israel er forberedt på å ramme Syrias meget hardt. Målet vil være å ødelegge en pansret brigade på opptil hundre stridsvogner i Sør-Syria.

Truer lederskapet

Et slikt angrep vil ikke bare sette landet langt tilbake militært, men kan også true Assads lederskap. Han har ennå ikke befestet sin posisjon som landsfader, to år etter farens død.

Hafez Al-Assad styrte Syria med jernhånd i 30 år før alderen innhentet ham i juni 2000.

Ifølge analysesenteret vil et angrep mot Syria oppleves som en lettelse for Israels militære lederskap, fordi soldatene vil føre en konvensjonell krig - ikke en krig mot selvmordsbombere og steinkastende ungdommer.

I USAs interesse

Trusselen om et israelsk angrep er også i USAs interesse, hevder Stratfor. Dersom amerikanerne skal bruke Tyrkia eller Jordan som plattform for et angrep mot Irak, vil det være avgjørende at Syria ikke stikker kjepper i hjulene. En israelsk-syrisk krig - eller i beste fall bare trusselen om krig - kan effektivt plassere Assad på sidelinjen mens USA kvitter seg med Saddam Hussein.

Ordkrigen mellom de to middelhavslandene er i alle tilfeller i full gang. Nylig uttalte Israels nye forsvarssjef Moshe Yaalon at det stadig tettere forholdet mellom Syria og Irak er en trussel mot Israel. Han slo fast at det er økende fare for konfrontosjon med Syria, som han mener har blitt mer ekstrem etter at Bashar Al-Assad overtok som president.

Tettere til Saddam

Under Gulfkrigen i 1991 valgte Syria side mot Irak, men de siste fem årene har forholdet Damaskus-Bagdad blitt stadig bedre. De diplomatiske båndene mellom de to landene er blitt tettere, og handelen blomstrer. For Saddam Hussein er det avgjørende å skaffe seg arabiske allierte foran det ventede amerikanske angrepet.

Den israelske militæranalytikeren Zeev Schiff hevder at Syria er ansvarlig for leveranser av våpen og militært utstyr til Saddam Hussein.

Ifølge hans rapport blir våpnene sendt fra Øst-Europa til syriske havner, og derfra fraktet med trailere og tog til Irak. Påstanden om brudd på våpenboikotten kommer ekstra ubeleilig ettersom Syria er eneste arabiske land i FNs sikkerhetsråd. Anklagene ble da også kontant benektet fra Damaskus.

Tillater Internett

Assad har flere ganger uttalt at han vil fordømme et angrep mot Irak. Spørsmålet er om den israelske krigstrusselen er nok til å få Assad til stilltiende å godta en krig mot naboen i øst.

Det knytter seg også stor spenning til om Bashar vil følge opp tegnene på et åpnere samfunn som viste seg etter at han overtok som president. I løpet av sitt første år som statsoverhode satte han fri flere hundre fengslede politiske motstandere.

De viktigste endringene har imidlertid vært av økonomisk, ikke politisk karakter. En privatiseringsbølge har skylt over landet, og til og med private banker er på trappene. De nye internettkafeene som har dukket opp i Damaskus er bare ett eksempel på den nye åpenheten. Den tidligere ekstremt lukkede økonomien er nå tilgjengelig for stadig flere utenlandske investorer. Men fortsatt er Syria et av de få landene i verden der det ikke er mulig å få kjøpt Coca-Cola.

Fengsler opposisjonen

Den siste tiden har ting tydet på at demokratiseringsprosessen er i ferd med å stoppe opp. Det er ikke mer enn noen uker siden den kjente opposisjonspolitikeren Riad Turk ble dømt til to og et halvt års fengsel for kritikk mot regjeringen. 72 år gamle Turk, som er generalsekretær for et forbudt kommunistparti, har tidligere sittet 17 år i syriske fengsler. Tidligere i år ble en menneskerettighetsaktivist og to opposisjonelle også dømt til flere års fengsel. Amnesty International har betegnet rettssakene som grove brudd på menneskerettighetene, og har bedt om umiddelbar frigivelse av de dømte.

Myndighetenes harde slag mot dissidenter tyder på at de politiske reformene allerede er blitt for vanskelige å svelge for Syrias styrende elite. Mange i den yngre generasjonen håpet 36 år gamle Assad ville bli et friskt pust i presidentpalasset. I verste fall kan det vise seg at han slett ikke er den reformatoren de ønsket seg.