Ukevis med regn, kun avløst av stiv kuling og enkelte sluddbyger, har tatt en pause. En velfortjent, vil mange si. Tveitevannet soler seg, og ender, måker og duer skiter og kvekker fornøyd på og ved vannet. Det er den best tenkelige starten på vårens vakre treningseventyr for åtte relativt nybakte mødre. De har alle meldt seg på Christine Lystrups nye treningstilbud til mammaer. Her er det helt i orden at ungene er med. Det er faktisk en forutsetning, for vognen og ungene er en del av treningen.

- Jeg liker å trene ute. Man trenger ikke gå inn for å komme i form, sier Christine Lystrup. I vognen ligger hennes snart åtte måneder gamle Ola. Det var han som fikk henne på tanken om mammatrening. Tidligere har hun arrangert bootcamp ute i friluft, men da for alle - og uten babyer og barnevogner som akkompagnement.

- På denne måten får jo ungene også luft, sier Lystrup, som til sommeren fullfører sin utdanning som personlig trener.

Finner tilbake formen

Det er tyst fra barnevognene. Frisk luft og bevegelse er for sovemedisin å regne. Lystrup ber de åtte mødrene om å gå i gang med rask gange for å varme opp. Mødrene setter fart. De fyker faktisk av gårde, så bestemødre og fugler skvetter til sidene. Kanskje angrer de litt etter noen titalls meter på at de gikk hardt ut, for ikke lenge etter ber Lystrup damene om å gå sammen to og to, og løpe fem ganger frem og tilbake en strekning. For hver gang de er tilbake til start, skal de fortelle noe om seg selv til sin joggemakker.

PLANKEN PÅ BENKEN: Ikke alle ungene syntes mammas styrketrening var topp. Aurora gjorde visse protester mens mamma Miriam Holmefjord (midten i striper) holdt planken. Til venstre Jill Ahlberg, lille Samuel (i midten) flørter med sin mamma, Guro Kleven.
Marita aarekol
ALTMULIGDAME: Initiativtaker og trener Christine Lystrup fungerer både som barnepasser og trener. Her med Viktor og Iselin i armene.
Marita aarekol

Det tar ikke lang tid før rødfargen har meldt seg i mødrenes ansikter, og et par svetteperler begynner å melde seg.

- Blir de «fit» av dette, da?

- Ja, absolutt, forsikrer Lystrup.

Sunniva Berg Trones har fullført de fem joggerundene med vogn. Hun sliter med å få igjen pusten, men gir en tommel opp. For fire måneder siden fødte hun Kristi. Nå ønsker hun å finne tilbake til den aktive personen hun var før hun ble gravid.

- Jeg hadde hund, og gikk mye i fjellet. Men jeg mistet hunden omtrent samtidig som jeg ble gravid, og da ble det mindre.

- Hva håper du å få ut av dette?

- Finere kropp. Nei da. En mer trent kropp. Skriv det i stedet. Bedre kondis, og turgleden. Det er vanskelig å komme seg på et treningssenter alene.

Svanesjøen ved Tveitevannet

Kristi sover veloppdragent i vognen, mens mamma gjør seg klar for gående utfall nå. 20 skritt, ti på hver fot.

- Fin stil! Godt jobbet. Langt ned. Knip rumpen, roper Lystrup fra sidelinjen.

Damene er et syn for guder der de tar lange, dype skritt med vognene foran seg. Og vekker ikke så rent lite oppmerksomhet fra andre turgåere.

- Rene Svanesjøen, kommenterer en av mødrene selvironisk.

Gruppen er fremme ved noen benker og lekeapparater. Her har Lystrup planlagt intervallstyrketrening for mødrene.

- Vi kan gjøre mye med vår egen kroppsvekt. Vi trenger ikke vekter.

Først ut er pushups. De tas mot en benk, eller et tre for dem som synes benken blir for tung.

- Jeg er optimist, så jeg begynner her, proklamerer Marit Widding høyt, og går rett på hardeste grad av øvelsen.

BABYLØFT: Hvem trenger vekter når man har baby? Jill Ahlberg bytter ut dippsene med babyløft. Viktor har tydeligvis ingenting imot å fly litt.
Marita aarekol

Så følger planken, sideplanken, dipps, knebøy og hofteløft. Mødrene peser, og fra flere av vognene begynner det å knirke, men det er slett ingen unnskyldning for å ta en pause. Christine Lystrup fungerer både som trener og barnepasser, og «dippsene» kan erstattes av å løfte babyen over hodet i stedet. Ingunn Bratberg velger sistnevnte løsning.

- Det er mye lettere å løfte henne enn meg selv, sier hun flirende, og strekker tre måneder gamle Synne i været.

Gruppepress

- I dag er det nydelig her, men kommer du til å fullføre alle åtte ukene, uansett vær?

- Ja, det er gruppepress nå. Man må ha bedre unnskyldninger enn været for ikke å dukke opp, sier Bratberg.

På veien går en barnehage forbi. Stabbende unger peker og flirer av de åtte damene, som nå er i gang med hofteløft på tredje runden. Endene melder seg på barneflokken, og serverer hånflirende kvekk fra vannet.

Men mødrene har mer enn nok selvironi - og ikke minst gjennomføringsevne og krefter. Christine Lystrup uttrykker begeistring for innsatsen, men minner stadig damene om at de ikke må gjøre øvelser som gjør vondt.

- De må kjenne etter. Hvis det er vondt å løpe, kan de gå. Er det vondt å hoppe, får de andre øvelser.

- Hvilket formnivå bør man være i for å kunne gjennomføre dette?

- Det er for alle, men jeg sier at det bør ha gått åtte uker siden fødselen. Man sier jo seks, men for mange tar det lengre tid å føle at man er i form til å gjøre noe.

Sosial «pushup«

Flere pushups, noen ammerunder, dipps, knebøy og planker senere, går treningen mot slutten. Kun spretthopp og en aldri så liten løpetur opp en bakke gjenstår.

- Hvor mye har det sosiale å si for at du gjør dette?

- Veldig, veldig mye. Det er kjempesosialt, og så kommer vi i form samtidig, sier Ingunn Bratberg.

Det er også en av Christine Lystrups målsettinger, for ikke alle kommer seg ut etter en fødsel uten en liten dytt.

- Det er mange mødre som har lyst til å komme i form igjen, men som synes det er vanskelig å levere ungen fra seg på Sats. Her er det sosialt også, sier Lystrup.

Og faktisk var det så sosialt vellykket at hele gjengen gikk på kafé sammen etter endt treningsøkt.