ØRJAN BRATTETVEIT

Norge fulgte EU-landenes politikk overfor Cuba og protesterte mot at cubanske myndigheter våren 2003 arresterte 75 dissidenter for angivelig å ha samarbeidet med USA for å felle Castro-regjeringen. EU-landene og Norge besluttet å gi en symbolsk støtte til dissidentene ved å invitere dem til nasjonaldagene. Dette ble begynnelsen på den såkalte cocktail-krigen, der cubanske myndigheter kuttet kontakten med ambassadene som inviterte dissidentene.

EU-landene besluttet nylig at de ikke lenger vil invitere dissidentene til sine mottakelser i en prøveperiode frem til sommeren. Som følge av dette normaliserte Cuba sitt forhold til EU-landene.

— Norge har ikke endret sin politikk overfor Cuba, sier Johan Vibe til Bergens Tidende. I løpet av året avslutter han sin 4-årige periode ved ambassaden i Havanna.

Null kontakt

Arbeidsdagene har vært vanskelige for Vibe etter at cubanske myndigheter har frosset ham ut fra kontakt med alle statlige institusjoner.

— Overfor cubanske myndigheter har jeg ikke kunnet gjøre noe som helst. Men jeg tror ikke dette har rammet min evne til å få innsyn i hva som skjer her, sier Vibe. Han har benyttet sjansen til å få større kontakt med det sivile cubanske samfunnet og dissidentene.

— Norge har alltid hatt kontakt med cubansk opposisjon. Nå har jeg økt kontakt med det sivile samfunnet og familiene til politiske fanger, sier Vibe.

Det var Spania, som under Aznars ledelse, var arkitektene bak EU-landenes harde politikk overfor Cuba. Med Zapatero i maktstolen har Spania gått i bresjen for å normalisere forholdet til Castro-regjeringen.

Skuffet over Norge

Cubanske myndigheter er skuffet over at Norge i 2003 fulgte EU-landenes Cuba-politikk, og at landet nå ikke følger normaliseringsprosessen som er i gang.

— EU-landene har midlertidig opphevet sin politikk i forhold til opposisjonen. Dette førte til normalisering av forholdene. Vi forstår ikke hvorfor vedtaket er midlertidig. Nå skal EU-landene se hvordan forholdene for «menneskerettighetene» i Cuba utvikler seg, sier Rene Mujica ved det cubanske utenriksministeriet til BT.

— Vi har vilje til å forbedre forholdene, men vi vil derimot ikke svare på krav som EU kommer med overfor oss.

— Bakgrunnen for cocktailkrigen var fengslingen av 75 dissidenter. Hvordan kan Cuba forsvare dette overfor Europa?

— Det er ikke vanskelig å forsvare, sier Mujica. De dømte var leiesoldater for USA. De jobbet mot sitt land. De er landssvikere. I et hvilket som helst land ville slike personer blitt dømt. Med USAs aggressive politikk må vi være på vakt. Se på Afghanistan og Irak, og se på vår historie. Vi har mange grunner til å svare slik vi gjorde på USAs forsøk på å gjøre Cuba til en lakeistat for USA igjen. Denne siden ser ikke europeerne, og mener landssvikere er menneskerettighetsforkjempere.

— Hva må skje for at forholdet til Norge normaliseres?

— Normaliserer vi forholdet til EU, kan dette selvsagt også skje overfor Norge dersom Norge nå følger EUs politikk. Men vi har ikke fått signaler fra Norge på dette. Norge må ha tilstrekkelig politisk vilje. Norge er ansvarlig for situasjonen. Vi måtte reagere, avslutter Rene Mujica.

FROSSET UT: Johan Vibe ved Norges ambassade i Havanna har i over ett år vært frosset ut fra all kontakt med vertslandets statlige institusjoner. Nylig normaliserte Cuba forholdet til EU-landene, som var i samme situasjon.<p/>FOTO: ØRJAN BRATTETVEIT