– Den økte kraften i islandsk næringsliv har vakt betydelig oppmerksomhet, sier Geir H. Haarde til studentene på Norges Handelshøyskole, en iskald mandag i januar.

Den islandske statsministeren fra Selvstendighetspartiet snakker om landets omdiskuterte økonomi.

– Det kan ikke legges skjul på at omtalen noen ganger har vært ganske negativ, sier Haarde.

Fri flyt av penger

De siste årene har islandske bedrifter investert store penger i utenlandske selskaper.

– Mest aktivitet har bedriftene rettet mot våre nære markeder, som England og de nordiske land, sier Haarde

I Norge anslår han verdien av islandske investeringer til å være på over ti milliarder kroner.

En stor del av disse investeringene skjer innenfor tjenesteområdet, hovedsakelig finansielle tjenester. Banker som Kaupthing og Glitnir er eksempler på dette.

– Investeringene skjer på en trygg og ansvarlig måte, så jeg er ikke bekymret, sier Haarde.

Kritiske spørsmål om finansieringen vil holde mener han bunner i en overdrevet frykt.

– Økonomien har kjørt i stor fart, men kommer til å kjøles ned neste år. Islands økonomi har dessuten en solid bunn. Vi har et fleksibelt arbeidsmarked, et stort pensjonsfond og ung befolkning, sier han.

– Kranene kan stenges

– Islandske bedrifter må låne penger i utlandet for å gjøre oppkjøp, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Han ser ikke noe galt i at dyktige og aggressive islandske forretningsmenn kjøper opp selskaper.

– Problemet er at suksessen ikke bare avhenger av at virksomhetene lykkes, sier Andreassen.

I tillegg er man avhengig av at det islandske næringslivet opprettholder tilliten i det internasjonale finansmarkedet, slik at de kan fortsette å låne penger.

– Internasjonale ratingbyråer har allerede nedgradert kvaliteten på den islandske gjelden. Dette har ført til at lånekostnadene har steget noe, sier Andreassen.

I verste fall tror han kranene kan bli stengt, så de ikke får flere lån.

– Moro så lenge det varer

Kombinasjonen av et høyt rentenivå, negativ handelsbalanse og inflasjon, gjør ifølge Andreassen at risikoen for et økonomisk tilbakeslag på Island er stor.

– Hadde vi sett det samme i Norge ville jeg vært livredd, sier han.

Seniorøkonom Knut Magnussen i DnB NOR frykter også en økonomisk krise på Island.

– Jeg skal ikke utelukke at det går bra, men det er usedvanlig mange faresignaler, sier han.

Han sammenlikner Island med Norge midt på 1980-tallet.

– Det er moro så lenge det varer, men jeg tror ikke bekymringen er uten rot i virkeligheten.

– Må forsvare politikken

På Island sitter Magnus Thor Hafsteinsson som Alltings-representant for det liberale opposisjonspartiet Frjálskyndiflokkurin.

– Statsministeren prøver å høres positiv ut, siden regjeringen har innført dagens politikk, sier Hafsteinsson.

Folk flest kommer ifølge Hafsteinsson til å bli hardest rammet av en økonomisk krise.

– Statsministeren burde dele noen av de bekymringene, men det vil han vel ikke si offentlig, sier Hafsteinsson.