Når forhandlingene om utvidelse av EØS starter 9. januar, er det ventet at EU vil kreve en kraftig økning av EFTA-landenes "EØS-kontingent". Kravet kan i utgangspunktet være en 20-dobling.

Mens Norge har signalisert vilje til å betale "noe mer" og for øvrig gått på filttøfler, har Islands statsminister David Oddsson offentlig blåst EU-kravene en lang marsj.

Sterk irritasjon

Bergens Tidende får i Utenriksdepartementet i Reykjavik opplyst at det er "i alle fall sterk irritasjon" også med Norge.

— Norge uttalte stor betalingsvilje allerede før EU begynte å utforme krav. Det har neppe dempet EUs grådighet, sier en tjenestemann som ikke vil navngis.

Han spår at Island og Norge får store problemer med å samkjøre seg i forhandlingene med EU.

- Ikke likeverdige deltakere

En annen kilde vil ikke kritisere Norge, men er sterkt misfornøyd med EU.

— EU finner plutselig ut at de vil ha mye mer penger for vår tilgang til det indre markedet. Men blant annet stålsaken viser jo at vi ikke er likeverdige deltakere i dette markedet, sier han.

Statssekretær Gunnar Snorri Gunnarsson i det islandske utenriksdepartement går på ingen måte så langt.

- Urimelige krav

— Norge og Island er enige om at EUs krav er urimelige, og vi har også de samme mål for hva som vil være en god avtale til slutt, sier Gunnarsson.

— Har Norge signalisert for stor vilje til å betale mer til EU?

— Det blir nok diskusjoner med Norge om hvor smertegrensen går, medgir han.

Gunnarsson legger til at det for Norge er mye lettere å betale mer til EU, og det er ikke bare fordi Norge er rikere.

— Norge gir i dag en del støtte til landene som er på vei inn i EU. De pengene kan lett overføres til utjevningsfondene. Dermed vil det se ut som om Norge gir mye i forhandlingene, mens det reelt sett er mindre forskjell. Island har ingen muligheter til å gjøre slike grep, sier statssekretæren, inntil nylig Islands EU-ambassadør.

Politisk vanskelig før valget

I islandsk UD får Bergens Tidende også opplyst at valget til Allthinget 10. mai er en viktig faktor. Det er umulig for regjeringen å skrive under på en avtale som påfører Island vesentlig økte utgifter før valget, sier en kilde.

I så fall ryker fristen EU har satt til 15. april for at forhandlingene må være ferdige. Forsinkelser kan bety at ratifikasjonen av "nye EØS" ikke kan fullføres før EU utvides 1. mai 2004.

Pessimistiske

Gunnar Snorri Gunnarsson legger ikke skjul på at dette er et reelt problem.

— Alle partier har kommet klart ut mot EUs krav og slik holdningen er i Brussel er vi ganske pessimistiske med tanke på å finne en løsning, sier han.

I Utenriksdepartementet i Norge er man helt på det rene med "det islandske problem". Nettopp derfor har Norge lagt stor vekt på trekke islendingene med i samtaler om felles posisjoner. Det tredje møtet skal finne sted i Oslo nå i desember. Men tjenestemenn henviser til UDs politiske ledelse for kommentarer.

Klepsvik: "Hypotetisk problemstilling

På vegne av denne, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik at han ser det hele som en "hypotetisk problemstilling".

— Norges posisjon er ikke engang utarbeidet. Vi aner ikke hvordan forhandlingene går. Derfor er det altfor tidlig å si om vi har noe problem, sier Klepsvik.

Enkelte i norsk UD mener, etter det BT forstår, at floken kan løses ved at Norge påtar seg å betale også Islands andel av merkostnadene ved en ny EØS-avtale. Det trenger ikke å bety så mye større utgifter for Norge fordi Islands andel av EFTAs utgifter kun er på ca fem prosent. Norge betaler 94 prosent av gildet. Andre i UD mener likevel at en slik vri er både urimelig og politisk urealistisk.