Dette opplyser en sentral kilde i det islandske utenriksdepartementet til Bergens Tidende.

— Du vet, Norge er et større land enn Island, sier kilden lakonisk.

Island ønsket forandringer

I slutten av november sa Islands utenriksminister Halldor Asgrimsson at Island ønsket en omfattende reforhandling av EØS-avtalen.

Island ønsket blant annet observatørstatus i EUs råd og i Europaparlamentet. Landet ønsket også lettere markedsadgang til EU for sine fiskeprodukter. Dessuten ville islendingene sikre EFTA-landenes studenter rett til å studere ved EUs læresteder på de samme betingelser som EUs egne. I dag må studenter fra Norge, Island og Liechtenstein - EFTA-landene i EØS - betale like høye studieavgifter som studenter fra andre kontinenter.

Men Norge har hele tiden signalisert at det er farlig å røre ved EØS-avtalen. Den norske holdningen har, i korthet, vært denne: Krever EFTA-landene endringer, vil EU komme med motkrav - og dermed kan EØS-avtalen totalt sett bli svekket.

Haster med samtaler

— Om EU nå hadde kommet med slike krav, kunne vi bare sagt nei. EØS-avtalen kan jo bare endres hvis alle parter er enige. Vi har prøvd å argumentere med nordmennene i flere måneder, men vi må bare gi opp, sier den islandske UD-tjenestemannen til BT.

Han sier at det haster å starte samtalene med EU. Påskuddet for å få gjort endringer i det hele tatt er EUs utvidelse østover. Når EU utvides, utvides også det indre marked og dermed EØS. Det nødvendiggjør noen endringer i EØS-avtalen i alle fall.

Det har ikke hjulpet Island at den alle minste av de tre bukkene bruse i EFTA, Liechtenstein, også er imot endringer i EØS-avtalen. Det knøttlille skatteparadiset har fryktet at nye EU-reguleringer av finansmarkedene kunne bli brakt inn i avtalen.

Dermed ligger det an til at EFTA-landene bare vil be EU om såkalte «tekniske justeringer». Siden Romatraktaten er en del av EØS, vil EFTA-landene be om at endringene som ble gjort i denne traktaten under EU-toppmøtene i Maastricht og Amsterdam blir tatt inn i EØS-avtalen.

Kan bli tøft

Ministerråd Erik Århus ved den norske EU-ambassaden i Brussel er forsiktig i sine kommentarer:

— Vi har vært kjent med at Island gjerne ville ha gått lenger. Men vi har fått forståelsen av at islendingene ikke har noe imot å finne frem til en felles plattform med Norge og Liechtenstein. Selv det vi kaller tekniske justeringer kan det bli tøft å få til, selv om EU for så vidt har signalisert vilje til å drøfte dette, sier Århus.