Statsminister Geir Haarde tror på bedre tider, men nekter å ta skylda for det økonomiske uføret landet har havnet i.

– Du kan ikke legge skylda for den internasjonale finanskrisen på én mann, sier Haarde til NTB.

Han avviser at finanssektoren hadde friere tøyler på Island enn andre steder i Europa og nekter for at det er regjeringens feil at landet er i hardt vær.

– Det er mulig at vi burde ha vært mer forutseende, men det var ingen som forutså kollapsen til Lehman Brothers 15. september. Uten den, hadde de islandske bankene ridd av stormen, sier Haarde.

De tre storbankene Kaupthing, Landsbanki og Glitnir utgjorde så å si hele landets finanssektor før de gikk over ende. Det er grunnen til at Island er blitt så hardt rammet av finanskrisen, mener Haarde.

– Det er mulig regjeringen burde ha grepet inn tidligere eller at bankene selv burde ha innsett at de var blitt for store, men ingen kunne forutse omfanget av denne krisen, sier han.

Får lån

De nordiske statsministrene møttes i Helsingfors mandag for å diskutere finanskrisen og Islands spesielle situasjon, og det ga resultater for Haarde og hans regjering.

Island kan vente seg økt låneadgang fra sine naboer, noe regjeringssjefene bare indirekte bekrefter, blant annet av hensyn til sentralbankenes uavhengighet.

– Vi drøfter muligheten for å utvide og forlenge den låneadgang Island har hatt i Norges Bank siden i vår, og som i utgangspunktet utløper ved nyttår. Dette må ses i sammenheng med avtalen Island fredag inngikk med Det internasjonale pengefondet, men det er opplagt at sentralbankene trenger mer enn én helg på å ta stilling til forespørselen fra Island, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

Det er anslått at Island trenger minst 6 milliarder dollar for å komme på fote igjen. Låneavtalen med Det internasjonale pengefondet (IMF) utgjør 2 milliarder dollar, og det er antydes at et lån i samme størrelsesorden vil kunne komme fra nordiske sentralbanker. Resten kan det bli aktuelt for Island å låne av andre land, som for eksempel Russland og Japan.

– Solidaritet

Den formelle uttalelsen fra statsministermøtet kommer ikke med konkrete løfter om lån til Island. I stedet framholdes det at en arbeidsgruppe på embetsmannsnivå skal opprettes for å finne måter å hjelpe Island på.

De fem nordiske statsministrene uttrykker imidlertid solidaritet med Island og understreker at de har et «særlig ansvar» for samlet å støtte et naboland i krise.

Haarde sier seg tilfreds med utfallet av møtet, selv om det offentlig ikke framkom løfter om nye lån – bare nedsettelsen av en arbeidsgruppe.

– Jeg har sagt mange ganger at jeg ikke vil presse mine venner og kolleger. Vi forventet ikke et umiddelbart svar på vår forespørsel, så jeg er veldig fornøyd med dokumentet og har stor forståelse for arbeidsdelingen mellom sentralbanken og den enkelte regjering, sier Haarde.

De nordiske statsministrene peker i sin uttalelse på behovet for et strengere internasjonalt regelverk for finanssektoren.

– Det vil helt bestemt bli strengere regulering, ikke bare på Island, men over hele verden, sier Haarde.

Rammes hardt

Den islandske statsministeren legger ikke fingrene imellom når han beskriver den situasjon landet hans befinner seg i for tiden.

– Islendingene rammes hardt. Mange vil miste jobben, andre vil miste sparepenger og formue. Men vi skal komme gjennom dette, sier Haarde, som anslår at landet er satt fem år tilbake som følge av krisen.

– Vi forventer et 10 prosents fall i bruttonasjonalproduktet neste år og større underskudd i statsfinansene. Men islandske familier har siden 1995 hatt 60 prosents økning i levestandarden, og vi hadde det ikke ille for fem år siden heller, sier han.

Lørdag demonstrerte rundt 2.000 mennesker i Reykjavik med krav om Haardes og sentralbanksjef og tidligere statsminister David Oddson avgang.

– Det er ikke aktuelt for meg å trekke meg. Tvert imot vil jeg lede folket ut av problemene og opp igjen, sier Haarde.

Hvordan tror du det går med Island? Legg inn dine kommentarer under!

Antti Aimo-Koivisto
Jussi Nukari
LEHTIKUVA