FRANK M. ROSSAVIK

Dublin

— Jeg bare hatet det da Dana International vant Melodi Grand Prix i 1998. Hun ser jo bedre ut enn jeg noen gang har gjort!

Dana Scallon (51) ler ikke ofte i løpet av våre 40 minutter på tomannshånd i en peiskrok på et av Dublins hoteller. Men latteren triller når transseksuelle Dana International fra Israel kommer på bane.

Vant Grand Prix ...

Dana Scallon - hennes egentlige fornavn er Rosemary - har nemlig også vunnet Eurovisjonens slagerfestival. Det var i 1970 med sangen «All Kinds of Everything», etter å ha blitt nummer to året før.

— Da jeg ble bedt om å kommentere min artistnavnesøster i 1998, sa jeg at hun fikk være Dana International, så fikk jeg være Dana European, sier Scallon.

Irske Danas popkarriere skjøt fart og hun havnet raskt i religiøst terreng. Hun har sunget for pave Johannes Paul II fire ganger, sist sammen med Plácido Domingo på en konsert i New York i 1997. Hun har bak seg en åtteårig karriere som syngende, katolsk tv-evangelist i Alabama.

Likevel har hun ikke mistet kontakten med det «vanlige» poplivet. Hun har fortsatt samme agent som Bono.

Anne Enger Lahnstein har ikke vunnet Melodi Grand Prix, og neppe sunget for Paven, så hva har de to felles?

Ikke så lite, hvis vi beveger oss fra pop mot politikk.

Begge tok med sitt kristne livssyn inn i politikken.

Lahnstein startet med å kjempe mot selvbestemt abort på 1970-tallet. Dana er også antiabortaktivist, dog av en mer radikal type. I fjor foreslo den irske regjeringen å skjerpe en allerede streng lov ved å nekte abort også når det er fare for at kvinner tar selvmord.

Dana nektet å delta i kampanjen fordi den nye loven fortsatt ikke ga det ufødte liv full beskyttelse. Regjeringen tapte folkeavstemningen i mars i år, kanskje på grunn av Danas valg som var kontroversielt blant andre antiabortaktivister.

Stor sjarm

Både Dana og Lahnstein er små kvinner med stor sjarm og popularitet. Dana spilte en viktig rolle da Irland sa nei til EUs Nice-traktat i fjor, på samme måte som Anne Enger Lahnstein ved Norges folkeavstemning i 1994. Begge har opplevd valgsuksesser ved å tale distriktenes sak mot sentralmakten, Dana ved å bli valgt til Europaparlamentet i 1999 som uavhengig representant fra det nordlige Irland. To år før hadde hun også fått 14 prosent i presidentvalget i kamp mot de etablerte partiene i irsk politikk.

Dana er irsk politikks stjerne, hun bringer glamour inn i et ellers traust persongalleri. De siste ukene har hun tatt turen over fra Brussel og kjempet innbitt for å få sine landsmenn til å gjenta fjorårets nei til Nice-traktaten.

Kristent livssyn

Fra sin base i et par suiter på det pene hotellet The Towers i Dublin, med mannen som rådgiver og broren i sekretærkorpset, har hun de siste dagene gitt tv- og radiointervjuer en masse.

— Mitt kristne livssyn preger meg som politiker ved at jeg alltid står på de svakestes side og ved at jeg alltid prøver å si sannheten. Og sannheten er at målet for EU-prosjektet, et føderalt EU der Brussel bestemmer over statene, ikke er kjent for det irske folk. Jeg vet ikke om de store partiene bevisst skjuler sannheten, men de snakker i alle fall ikke om den, sier Dana Scallon.

— Men er det noen kristen grunn til å si nei til Nice-traktaten?

— Demokrati er kanskje ingen spesifikt kristen verdi. Men bare se på situasjonen vi er oppe i: Irland sa på demokratisk måte nei til Nice-traktaten i fjor. Hvis systemet hadde vært demokratisk, ville vårt valg blitt respektert og traktaten ville blitt forkastet. Men siden vi stemte «feil», må vi altså stemme på nytt.

Dana, av det amerikanske nettstedet dailycatholic.com kåret til nummer 80 på listen over forrige århundres 100 viktigste katolikker, mener at EU nå representerer en spesiell trussel mot Irlands mange motstandere av selvbestemt abort.

— EU er i ferd med å få egen konstitusjon, inkludert et charter med «grunnleggende rettigheter». I utkastene finnes ingen anerkjennelse av Gud, ingen anerkjennelse av kristendom som den rette vei, ingen beskyttelse av det ufødte liv, sier Dana.

Gjerne til Norge

Og, før vi glemmer det, Dana har vært i Norge en gang.

— Det var en gang i starten av 1980-tallet. En stor veldedighetsaksjon for Røde Kors. - Kan det ha vært Momarkedet? - Jeg aner ikke hva det het … - Et øde sted ikke langt fra Oslo? - Ja, jeg tror det! - Da var det nok Momarkedet. - Det var i alle fall veldig hyggelig. Jeg vil gjerne tilbake!