Flere hundre har meldt seg som kandidater til valget 14. juni. Men når det mektige Vokterrådet, som skal våke over landets islamske grunnlov, er ferdig med å sile kandidatene, vil trolig bare en håndfull stå igjen.

To av kandidatene har allerede stjålet mye av oppmerksomheten: Akbar Hashemi Rafsanjani og Esfandiar Rahim Mashaie. De kan bli vanskelige å svelge for landets konservative, med øverste leder Ali Khamenei i spissen.

Tungvekter

Rafsanjani har vært en tungvekter i den islamske republikkens politiske historie, men presenterer seg som en moderat politiker. Etter valguroen i 2009 støttet han reformtilhengerne og utfordret dermed de konservative.

Mashaie er avtroppende president Mahmoud Ahmadinejads mann. Han har vært presidentens rådgiver og deler hans nasjonalistiske agenda.

De utfordrer den konservative kandidaten Saeed Jalili, mest kjent som Irans forhandlingsleder i den internasjonale striden om landets atomprogram.

Frykter uro

Rundt hundre medlemmer av Irans nasjonalforsamling har skrevet et brev til Vokterrådet med krav om at både Mashaie og Rafsanjani nektes å stille. Men det er ikke gitt at det løser Khameneis problem.

Dersom Mashaie får nei, kan Ahmadinejad gå ut offentlig og utfordre Khameneis legitimitet, tror den iransk-canadiske bloggeren Maryam Nayeb Yazdi.

— Det vil gi folket selvtillit til å gjøre det samme, påpeker hun overfor NTB.

Rafsanjani er kanskje en enda større utfordring. Veteranen kan samle støtte fra et bredt spekter av velgere, både fra konservative og reformtilhengere.

— Dersom Rafsanjani får stille, men ikke vinner, kan man få en gjentakelse av 2009, hvor folk anklager valget for å være rigget, spår Yazdi.

For fire år siden resulterte presidentvalget i store gateprotester. Folk anklaget Ahmadinejad for å ha stjålet seieren fra reformkandidaten Mir-Hossein Mousavi.

Legitimitet

Scott Lucas, som er Iran-ekspert ved britiske Birmingham University, tror samtidig det vil være en farlig feiltakelse å stenge Rafsanjani ute fra valget.

— Problemet er at valgets legitimitet nærmest blir ødelagt dersom de ikke lar ham stille. Legitimitet er svært viktig her, spesielt etter 2009. Dessuten, akkurat nå fins det ikke noe klart alternativ til Rafsanjani. Så om han blir diskvalifisert, hvem skal du be folk samle seg rundt? sier han til den amerikanske radiostasjonen Radio Free Europe/Free Liberty.

Folkets krav

Yazdi sier det blir interessant å se hvordan Khamenei velger å håndtere utfordringen.

— Hans fremste mål er å sikre at det ikke blir protester i gatene, sier hun.

De brutale metodene, fengslinger og tortur, klarte å stilne uroen i 2009. Men håpet om reform lever fortsatt, særlig blant mange unge iranere.

— Khamenei vet at dersom folk går ut i gatene igjen denne gangen, vil de trolig ikke dra hjem igjen. Og de vil trolig kreve at diktaturet må falle. Det er det han frykter, tror Yazdi.