— Det iranske regimet kjemper for sin overlevelse, mener den iranske menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry Moghaddam.

— Etter åtte år med hard retorikk er regimet mer isolert og økonomisk svekket enn noen gang, sier han til NTB.

Tøvær

To ulike hendelser onsdag tolkes som at det prestestyrte Iran nå strekker en forsonende hånd mot Vesten: Elleve politiske fanger, blant dem den kjente menneskerettsadvokaten Nasrin Sotoudeh, ble overraskende løslatt fra iranske fengsler.

Samme kveld forsikret president Rouhani i et intervju med den amerikanske TV-kanalen NBC at Iran aldri kommer til å utvikle kjernefysiske våpen, og at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei har gitt ham fullmakt til å forhandle fram en avtale om Irans omstridte atomprogram.

I tillegg ble det kjent at Rouhani den siste tiden har brevvekslet med USAs president Barack Obama. De to presidentene berømmer hverandre for en positiv og konstruktiv tone.

— Det er tegn til at Rouhani er interessert i å åpne en dialog med Vesten og med USA på en måte vi ikke har sett før, uttalte Obama onsdag, mens Rouhani omtalte brevene som «små skritt mot en viktig framtid».

Oppmuntret

Også NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen mener utspillene er svært oppmuntrende. Han håper det nå vil bli mulig å finne en politisk og diplomatisk løsning på striden om det iranske atomprogrammet.

— Det er i Irans interesse å engasjere seg konstruktivt med verdenssamfunnet, sier han.

Men samtidig er Rouhanis forsikringer om at Iran ikke vil lage atomvåpen, noe det iranske regimet hele tiden har sagt, men ikke er blitt trodd på i Vesten. Nylig ble det kjent at Iran vil teste 1.000 nye sentrifuger for anriking av uran, et viktig ledd i prosessen for å kunne framstille atomvåpen.

— Dette inngir ikke akkurat tillit, skriver en kommentator i Washington Post.

Motkrefter

Forsker og Iran-ekspert Kjetil Selvik ved Forskningsstiftelsen Fafo mener at det lenge har vært klart at Rouhani ønsker en normalisering, både innad og utad.

— Han har tatt klar avstand fra den polariserende linjen som hans forgjenger Mahmoud Ahmadinejad førte, sier Selvik til NTB.

Men det gjenstår å se om Rouhani vil lykkes i sine oppmykningsforsetter, påpeker han. - Det er fortsatt sterke krefter i Iran som ønsker å fortsette den gamle konfrontasjonslinjen, sier Selvik.

Dessuten vil land som Israel og haukene i amerikansk politikk anse dette som bare snakk, påpeker han.

Men også Khamenei har byttet ut sin gamle antivestlige retorikk med lovprisninger av mildhet og diplomati.

— Dette er veldig interessant, mener Amiry Moghaddam.

Møtes i FN?

Det blir nå spekulert på om det er duket for et historisk møte mellom Obama og Rouhani under FNs hovedforsamling i neste uke. Et direkte møte mellom de to landenes presidenter har aldri funnet sted.

Obama-administrasjonen skal ifølge DN.no være åpen for samtaler med Rouhani, men ifølge Det hvite hus er det så langt ikke planlagt noe konkret møte.

Selvik vil bli overrasket om Obama og Rouhani møtes i FN.

— Det vil være et veldig stort skritt. Men jeg utelukker det ikke, sier han.

Det viktigste for Rouhani nå er å få lettet på de harde sanksjonene mot Iran, som skaper store problemer for økonomien.

— Greier han det, vil han få langt større tyngde internt, mener Selvik.

Et bedre forhold mellom USA og Iran vil også være viktig for krisen i Syria.

— Det vil gjøre det uendelig mye lettere å få til noe i Syria, fordi Iran, ved siden av Russland, er det syriske regimets viktigste støttespilleren, sier Selvik.