I Statoil og Hydro følges utviklingen med argusøyne, siden begge selskapene er med på prosjekter i Iran. Fristen FNs sikkerhetsråd har gitt Iran til å innstille anrikningen av uran, går ut 28. april, og ingen vet hva som da vil skje.

Iran understreker til stadighet at landet vil anrike uran til bruk i reaktorer til kjernekraftverk. Men mange vestlige land, med USA i spissen, fester ingen lit til disse forsikringene og mener at Iran har planer om å skaffe seg atomvåpen.

Russland vil ikke uten videre støtte sanksjonslinjen, men understreker at hvis det blir lagt håndfaste beviser på bordet for at Irans atomprogram ikke er så fredelig som makthaverne sier, stiller saken seg annerledes.

Betydelig funn

Hydro kom inn i Iran i 1999 og overtok etter Saga. I 2000 undertegnet Hydro en avtale med iranerne om boring på det vanskelige Anaran-feltet helt vest i landet, på grensen til Irak.

– Vi boret i fjor en brønn i Azar-2, og det viste seg å være et betydelig funn, sier informasjonssjef Kama Holte Strand til NTB på telefonen fra Iran.

Hydro har utarbeidet en vurdering av lønnsomheten i prosjektet og denne er overlevert iranske myndigheter.

– Når denne rapporten er vurdert og Hydro eventuelt akseptert som samarbeidspartner, kan vi innlede forhandlinger om utbygging av feltet, sier Holte Strand.

Brønnen til Hydro ligger ikke bare i et geologisk vanskelig område, men tilgjengeligheten har også bydd på problemer. Det har gått med mye tid til å rydde miner fra krigen mellom Iran og Irak, opplyser Holte Strand.

– Vi synes det er et spennende prosjekt Hydro er inne på, og må nå bare avvente myndighetenes vurdering. Vi tar et skritt om gangen, selv om vi har langsiktige planer for Hydros virksomhet i Iran, understreker Holte Strand.

Ikke skyfritt

I motsetning til Hydro er Statoil engasjert i offshorevirksomhet i Persiagolfen.

– Vi er som eneste utenlandske selskap med på utbyggingen av South Pars – fase 6-8, sier informasjonssjef Kai Nielsen i Statoil til NTB.

Direktør Stein Tønnesson i fredsforskningsinstituttet PRIO sa i en paneldebatt torsdag at det er lite sannsynlig at Hydro blir særlig lenge i Iran. Han ser mange skyer i horisonten, og mener situasjonen er svært spent.

Det springende punkt er sanksjonene, men så langt tyder ikke noe på at Russland, som vetomakt i FNs sikkerhetsråd, vil være med på sanksjoner. Da blir spørsmålet om USA er innstilt på «alenegang», også uten eventuelle sanksjoner.

Tønnesson peker på tre forhold som vil føre til at både Hydro og Statoil trekker seg ut av Iran: USA angriper Iran, Sikkerhetsrådet vedtar sanksjoner som omfatter investeringer, eller press fra USA og EU-stormaktene om sanksjoner som også Norge må forholde seg til, skriver Finansavisen.

Arabisk bekymring

Flere arabiske ledere ser med bekymring på utviklingen i Midtøsten, der maktkampen mellom Iran og de arabiske land om religiøs og kulturell innflytelse går flere hundreår tilbake, påpeker Council on Foreign Relations i en analyse.

Iran er sjiamuslimenes maktsentrum, og president Hosni Mubarak i Egypt anklager sjiaene for å være lojale bare mot presteskapet i Iran og ikke mot makthaverne i sine egne land.

Kong Abdullah II i Jordan gjør seg lignende tanker og advarer mot et «sjiabelte» fra Iran, gjennom Irak til Libanon som over tid kan sluke de sunnimuslimske nabolandene.

Iran som atommakt er ingen tiltalende tanke for sunnimuslimske ledere, og myndighetene i De forente arabiske emirater ser på Irans atomprogram med den største bekymring.

Kampen omkring Irans atomprogram bekymrer også vestlige oljeselskaper som Hydro og Statoil, som i første omgang har blikket festet på fristen FN har gitt Iran og hva som vil skje i tiden etter at fristen er utløpt 28. april.