I forrige uke dro Iraks statsminister Ibrahim al-Jaafari overraskende til Teheran. Målet var å bygge bro over mer enn 20 år med krigstilstand mellom de to nabolandene. Og antakelig søke løsninger for hvordan de to landene kan bygge bro over skarpe motsetninger mellom den sunni— og shiamuslimske befolkningen.

SKAL MAN DØMME etter uttalelsene fra Irans avtroppende president Mohammed Khatami etter møtet, er det tegn til at møtet var vellykket.

Khatami kalte møtet «et vendepunkt i de bilaterale forbindelsene». De to landene har et felles mål - sikkerhet og stabilitet for Irak.

I dette arbeidet er det en avgjørende tredjepart - USA. Og USA står ikke på godfot med Iran. Men trolig kan ikke USA unnlate å bringe inn Iran i en mer aktiv rolle i den videre prosessen for å normalisere Irak. På sikt gir dette håp om normalisering mellom Iran og USA.

Iran har allerede oppnådd en viktig seier i prosessen - landet har fått et regime i Bagdad som er rimelig vennlig stemt overfor Teheran. USA er ikke overbegeistret for dette, men ønsker også at styret i Bagdad skal bli sittende. Dermed kan man snakke om gjensidig avhengighet mellom Iran og USA.

MUQTADA al-SADR, den radikale shialederen som sto i spissen for oppstanden i fjor, oppfordret i et BBC-intervju irakiske soldater og politi til å avstå fra vold når de skal slå ned på selvmordsbomber og angrep fra opprørere. Samtidig fordømte han det amerikanske nærværet i Irak og sa at det ikke vil bli gjennomført valg i Irak så lenge landet er okkupert.

Al-Sadr holdt også spørsmålet om væpnet motstand åpent. Hans Imam al Mahdi-hær skal fortsatt være intakt, det var denne som sto bak de verste anslagene, mot amerikanske soldater og sivile irakere i Najaf og i shiabydelen i Bagdad, Sadr City, i fjor høst.

Akkurat nå sprenger selvmordsbombere seg i Bagdad, en blodig statistikk forteller at ingen annen by i verden utsettes for så mange selvmordsaksjoner. Bare sist helg ble over 100 drept og nærmere 200 skadd. Glemmes skal ikke bilen som kjørte opp på siden av en amerikansk Humvee der soldater delte ut sukkertøy til irakiske barn og detonerte bomben. Minst 18 barn ble drept. Og i går ble minst åtte drept og tolv såret i en rekke angrep forskjellige steder i landet. To politimenn ble skutt og drept i to skyteepisoder i de nordlige byene Samarra og Mosul, mens to sivile irakere ble drept da opprørere angrep en irakisk militærbase ved byen Baiji.

Slike episoder har ført til at vanlige irakere er i ferd med å miste både mot og fremtidshåp. Rapporter forteller at stadig flere rømmer hovedstaden, i håp om å finne et bedre og tryggere liv på landet.

SENTRUM FOR den nye oppstanden er Fallujah, det tidligere geriljahovedkvarteret som nærmest ble jevnet med jorden senhøstes i fjor.

Egentlig burde det være den tryggeste byen i Irak, flere tusen amerikanske og irakiske soldater patruljerer gatene og folk må holde seg innendørs etter klokken 22.00 om kvelden.

Men åtte måneder etter aksjonene i fjor høst er antiamerikanske stemninger i ferd med å slå ut i lys lue, bilbomber produseres på løpende bånd, og stadig nye selvmordsbombere rekrutteres.

Folk er misfornøyde, de føler seg trakassert og urettferdig behandlet av amerikanske og irakiske soldater. Byen er ikke lenger det demokratiske lyspunktet i Sunni-land - her stemte ca. en tredel av befolkningen under valget tidligere i år - nå har flere medlemmer av bystyret trukket seg, angivelig fordi de er blitt truet. Uroen har økt etter hvert som de av byens innbyggere som flyktet under gateslagene, vender tilbake.

— Det er lettere for antiamerikanske krefter å infiltrere byen og propagandere for sin sak, sier amerikanerne.

Mot dette bakteppet skal USA skape et stabilt og fremtidsrettet Irak. Erfaringene fra Fallujah, der amerikanerne tok livet av minst 1500 sivile irakere, burde få president George W. Bush og hans rådgivere til å tenke nytt i valg av samarbeidspartnere for å skape et nytt Irak.

Og kanskje bør det at tiltalen mot Saddam Hussein ikke har vakt særlig oppsikt, gi brunn til ettertanke. Irakerne er ikke lenger opptatt av fortidens ugjerninger - det er dagens selvmordsbombere og bilbomber som bekymrer. Og de er det amerikanerne som får skylden for.