Iran er et av de 183 landene som har skrevet under på ikkespredningsavtalen, den såkalte NPT-traktaten. Nord-Korea brøt traktaten, rev den i stykker og forlot samarbeidet, uten at det i første omgang fikk konsekvenser.

De to landene ladet opp til konferansen etter prinsippet om at angrep er det beste forsvar. Iran kom med trusler om at deler av landets omstridte atomprogram med utvinning av anriket uran kan bli gjenopptatt etter at forhandlinger med Storbritannia, Tyskland og Frankrike er avsluttet uten resultat.

Nord-Korea gjennomførte i helgen prøvesprenging av en rakett som kanskje kan forsynes med et av de opp til seks atomsprenghoder som det kommunistiske regime ifølge amerikanske eksperter har konstruert.

De iranske utspillet vil bli fulgt opp av en diplomatisk offensiv under ledelse av utenriksminister Kamal Kharrazi. Ved FNs hovedkvarter har iranske diplomater bebudet en avvisning av alle krav om å innstille programmet, og en gjentagelse av påstander om at det utelukkende har et sivilt formål.

Manglende enighet

Nord-Korea vil ikke være representert i New York, men det er klart at Kim Il Sung og hans regime dominerer korridorsnakket etter den provoserende prøvesprengingen, som ble supplert med en strøm av skjelsord rette mot president George W. Bush.

Ikkespredningsavtalen betraktes som en av de mer vellykkede internasjonale avtalene. Til gjengjeld for å få adgang til fredelige utnyttelsen av atomkraft med bistand fra atommaktene USA, Storbritannia, Frankrike og Kina, avstår deltagerne fra å strebe etter selv å få atomvåpen.

Samtidig forplikter atommaktene seg til å redusere sine lagre, med total atomnedrustning som det endelige mål. Traktaten forhindrer imidlertid ikke at deltagere forlater den uten at det får politiske eller økonomiske konsekvenser.

Det er også en svakhet at atommaktene India, Pakistan og Israel ikke har skrevet under. Ved opptakten til konferensen, som etter planen avsluttes ved utgangen av mai, har det vært flere forslag om å utbedre disse manglene. Men sent mandag var det ikke enighet om en dagsorden.

USA har på forhånd gjort det klart at man vil forlange en innstramning av traktaten, som bl.a. skal bestå av et forbud mot programmer som kan ha både sivile og militære formål.

Det er tilfellet med det iranske programmet for utvinning av anriket uran, som lenge var hemmeligholdt. Iran fastholder at det er til bruk for atomkraftverk, men USA hevder at et oljerikt land ikke har bruk for disse kraftverkene og at utvinningen derfor må ha militære formål.

Demonstrasjoner

Det amerikanske kravet vil bli avvist, og lederen av Det internasjonale atomenergibyrået, Mohamad ElBaradei, har forsøkt seg med et kompromissforslag, der utviklingen av drivstoff skal underlegges internasjonal inspeksjon.

USA har avvist dette forslaget, mens Iran svarer igjen med et forslag om å gjøre Midtøsten til en atomvåpenfri sone, noe som oppfattes som en provokasjon over for Israel og dermed også overfor USA.

Den allerede spente atmosfæren ble skjerpet før konferansens åpning, da flere land kritiserte atommakterne for å svikte deres del av avtalen. Det fremheves at atomnedrustning ifølge NPT-traktaten ikke er en mulighet, men en forpliktelse.

Som opptakt til den månedlange konferansen gikk tusenvis av demonstranter forbi hovedkvarteret ved East River med krav om en øyeblikkelig og fullstendig atomnedrustning.