Russerne har lenge foreslått at Iran kan anrike det uranet de trenger for å produsere kjernekraft i Russland. Slik skal det internasjonale samfunnet føle seg trygge på at iranerne ikke bruker teknologien til å lage atomvåpen.

En talsmann for iransk UD, Hamid Reza Hafesi, sa i går at de fortsatt er interessert i å diskutere forslaget — også etter at Iran er blitt klaget inn for FNs sikkerhetsråd.

Hafesi la til at forslaget i tilfelle «må tilpasses den nye situasjonen». Forhandlinger er planlagt i Moskva 16. februar.

USA, EU og Kina har stilt seg bak den russiske ideen.

Iranerne holdt i går ellers fast ved at de vil gjenoppta den omstridte anrikningen av uran, «i full kommersiell skala», som de formulerer det. De bekreftet også at de ikke lenger vil respektere tilleggsprotokollen til ikkespredningsavtalen, som inntil nå har gitt inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vide fullmakter til ikke-varslede inspeksjoner praktisk talt hvor de måtte ønske. Iran er ikke formelt bundet av denne protokollen, og vil heretter bare gi inspektørene de rettene de har etter selve ikkespredningsavtalen. Disse er langt mer begrenset, og vil vanskeliggjøre kontrollarbeidet.

Både uran-anrikingen og kontrollbegrensningene fra Irans side går helt på tvers med kravene i lørdagens IAEA-resolusjon, der landet ble rapportert inn til FNs sikkerhetsråd og samtidig bedt om å føye seg.

Iranerne mener de ikke har gjort noe galt, og at det ikke finnes grunnlag for beskyldningene om at de har andre mål enn fredelig bruk av kjernekraft. USAs president George W. Bush hilste på sin side resolusjonen velkommen, som et klart signal til Iran om at de ikke vil få skaffe seg atomvåpen.