Ifølge talsmenn for Det hvite hus vil Bush enda en gang forsvare sin nye Irak-strategi og kampen mot internasjonal terrorisme. Flere soldater til Irak er det eneste riktige, sier Bush, men flere av hans republikanske støttespillere understreker at «man kan ikke løse Iraks politiske problem med en amerikansk militær løsning».

Men talskvinne Dana Perino sa fredag at Bush ikke ville gi «et detaljert forsvar» for beslutningen om å sende ytterligere 21.500 soldater til Irak. Bushs tilnærming vil være mer helhetlig, ifølge Perino.

– Positiv, helhetlig

– Talen om rikets tilstand er en anledning for presidenten til å presentere en positiv, helhetlig dagsorden som vil bedre hverdagslivet for det amerikanske folket og forklare hvordan våre handlinger i verden gjør landet vårt tryggere og bedre, forklarte talskvinnen.

Det er sjuende og nest siste gang Bush holder talen om rikets tilstand. Men for første gang er det nå demokratene som har flertallet i begge kamrene i Kongressen, noe som neppe vil hindre president Bush i å kjøre fram sine kjepphester.

Han vet at meningsmålingene stadig peker nedover. Bush går inn i sine to siste år som president med minimal oppslutning i folket, noe som i stor grad skyldes den upopulære krigen i Irak.

Klimatale?

Det er også ventet at Bush vil gjøre klima og drivhusgasser til et hovedtema for talen, som følges med argusøyne over hele verden. På informert hold blir det imidlertid antydet at han ikke vil gå inn for begrensning av CO2-utslipp, som mange har håpet på.

Bush vil heller velge å satse på mer etanol i bensinen – ikke nødvendigvis for å spare miljøet, men for å gjøre USA mindre avhengig av importert olje.

Dermed vil Bush knytte an til ett av hovedpunktene fra fjorårets tale som nettopp var USAs avhengighet av oljeimport. «Vi har et alvorlig problem: USAs sterke avhengighet av olje», sa Bush den gang.

USA må importere 65 prosent av sitt oljeforbruk for å holde den store bilparken gående, flyene i lufta og kraftverkene i gang. Dermed vil USA fortsatt være den store miljøsynderen og spy ut 25 prosent av verdens samlede utslipp av drivhusgasser.

Bush mot folket

Bush har helt siden valgkampen i år 2000 understreket at han ville bringe noe nytt til Washington, være inkluderende og satse på samarbeid på tvers av de politiske skillelinjene.

Men i praksis ønsker Bush bare å samarbeide med dem som er enige med ham, og kampvoteringer i Kongressen har vært hans varemerke i seks år. Nå blir Bush tvunget til samarbeid fordi Kongressen i stor grad samler seg – i opposisjon til presidenten.

Stadig flere republikanere har fått nok av en egenrådig president, og dermed er de fleste lovforslag sikret flertall på Capitol Hill. Men hvis president Bush velger å legge ned veto mot forslag han ikke liker, får de folkevalgte problemer, fordi det trengs to tredels flertall for å overkjøre presidentens veto.

Men en slik stillingskrig mellom Kongressen og Det hvite hus vil i det lange løp være ødeleggende og skape enda større politikerforakt blant velgerne.