Tilbudet kommer fra Abu Salih al-Jeelani, en av de militære lederne i den sunnimuslimske gruppen Iraks islamske motstandsbevegelse, skriver The Independent.

De sunnimuslimske opprørerne har aldri tidligere tatt til orde for forhandlinger, og utspillet vekker derfor oppsikt.

– Vi har tro på prinsippet med diskusjoner og forhandlinger for å få slutt på en situasjon der blodsutgytelsene fortsetter, heter det i en kunngjøring Jeelani har sendt til London-avisen.

– Skulle amerikanerne ønske å forhandle om en tilbaketrekking fra landet vårt, og la vårt folk leve i fred, er vi under visse forutsetninger og omstendigheter villige til å forhandle, heter det videre.

Bevis på velvilje

Abu Salih al-Jeelani foreslår at FN, Den arabiske liga eller Den islamske konferansen leder forhandlingene, men stiller samtidig en rekke krav som neppe vil bli godtatt i Washington.

Som et bevis på velvilje krever sunniopprørerne blant annet at 5.000 fanger løslates, samt en amerikansk anerkjennelse av at motstandsbevegelsen og dens kamp er legitim.

Sunniopprørerne har drept flere tusen amerikanske soldater i Irak, og må trolig se langt etter en slik anerkjennelse fra president George W. Bush.

Jeelani krever også internasjonale garantier for en timeplan, samt at alle forhandlinger må finne sted i full offentlighet. Opprørerne er bare villige til å forhandle med USAs ambassadør og militære øverstkommanderende i Irak.

At sunniopprørerne også krever at dagens irakiske regjering blir oppløst, og at landets nye grunnlov blir forkastet, borger heller ikke for snarlige forhandlinger.

Algerie-parallell

Mer spiselig sett med amerikanske øyne er derimot opprørernes kravet om oppløsning av de sjiamuslimske militsgruppene, ettersom USA selv har krevd det samme.

– Det er ikke vanskelig å gjette hva amerikanernes svar på disse forslagene blir, konstaterer The Independent erfarne Midtøsten-korrespondent Robert Fisk.

Han mener utspillet fra Abu Salih al-Jeelani likevel vitner om nye toner blant de sunnimuslimske opprørerne, og minner om hva som skjedde under krigen i Algerie på 1950— og 60-tallet.

Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) kom med en rekke tilsvarende krav til kolonimakten Frankrike. Disse ble kontant avvist, men dannet til slutt grunnlag for avtalen om fransk tilbaketrekning fra landet, påpeker Fisk.