ROY HILMAR SVENDSEN

«Sykdom, ulykker og brutal død følger i kjølvannet når utrangerte norske skip strander på verdens største skipsopphoggingsplass,» skrev BT i juli 1998. Stedet var Alang i India. Her kunne vestlige rederier — også norske - fritt dumpe gamle skip, uten tanke på at de som skulle hogge det opp kunne bli utsatt for asbest, tungmetaller, oljerester og eksplosiver.

Seks år senere ser det omsider ut til at skipsdumpingen i land som Bangladesh, India, Kina og Pakistan kan bli ulovlig. I forrige uke vedtok miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon IMO å undersøke hvilke deler av retningslinjene for skipsopphogging som kan gjøres om til pålegg.

Seier for Norge

Seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Sveinung Oftedal, karakteriserer vedtaket som svært gledelig.

— Motstanden mot dette har vært stor, så dette er et gjennombrudd, sier Oftedal.

I dag eksisterer det kun et frivillig regelverk om skipsopphogging. En bindende konvensjon vil bety lovpålagt regulering for alle medlemsland i IMO, som er de aller aller fleste nasjoner i verden.

Avgjørelsen denne uken er en stor seier for norske myndigheter, som har presset hardt på for å rydde opp etter avsløringene i 1998. Det var det norske Miljøverndepartementet som tok det første initiativet internasjonalt i IMO om skipsopphogging. Også Norges Rederiforbund kom på banen, og koblet inn den internasjonale rederorganisasjonen ICS.

Gir BT æren

Sjøfartsdirektoratet gir gladelig deler av æren til pressens avsløringer om skipsdumping India.

— En av årsakene til at vi er kommet så langt, er BTs artikler om skipsopphogging i India. Det var først da vi ble oppmerksomme på problemet, sier Oftedal.

Han presiserer at arbeidet er i startgropen, og at det ikke er tatt noen avgjørelser om hvilke regler som skal tas med. En konvensjon er uansett flere år unna, og Oftedal tror ikke noe konkret regelverk vil foreligge før tidligst i 2009.

- Vil ikke gå foran

Miljøorganisasjonen Greenpeace er blant de ivrigste pådriverne for et regelverk som hindrer dumping av skip. Hos dem ble nyheten mottatt med betinget glede.

— Dette er et veldig viktig skritt i positiv retning, og det står respekt av den norske innsatsen for å få dette til, sier Gulowsen.

Greenpeace mener like fullt at norske rederier ikke har vært flinke til å feie for egen dør etter avsløringene i 1998.

— Den norske rederinæringen har vært svært positive til globale reguleringer, men har ikke vært villige til selv å gå foran som et godt eksempel, sier Truls Gulowsen.

Informasjonsdirektøren i Norges Rederiforbund, Marit Jorunn Ytreeide, ønsket i går kveld ikke å kommentere saken.