Torsdag mottok Utenriksdepartementet et brev fra Europarådet der norske myndigheter blir bedt om å forklare hvordan norsk lov sikrer at kampen mot terror ikke fører til brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Bakgrunnen for brevet er de mange påstandene om at den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA skal ha holdt fengslet og transportert mistenkte terrorister i en rekke av Europarådets medlemsland.

– Jeg kan bekrefte at vi mottok brevet torsdag. Vi anser dette som et menneskerettighetsspørsmål, sier informasjonsrådgiver Cathrine Andersen i UD til NTB.

Norge har frist på seg til 21. februar neste år med å svare.

– Vi vil bruke den tiden som er nødvendig for å undersøke saken ordentlig, sier Andersen.

Flere initiativer

Det er Europarådets generalsekretær Terry Davis som har tatt i bruk sine fullmakter under artikkel 52 av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen til å be alle 45 signaturstater om å forklare seg. Denne prosedyren har bare vært tatt i bruk sju ganger før siden konvensjonen trådte i kraft i 1953.

Dette er bare ett av flere initiativer som nå er satt i gang for å følge opp påstandene om CIA. Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) har også tatt tak i saken. Fredag la spesialrapportør Dick Marty fra forsamlingens komité for juridiske saker og menneskerettigheter fram et dokument om hvordan han vil granske påstandene om CIA.

I dokumentet viser Dick Marty til flyginger utført av 31 fly fra selskaper med direkte eller indirekte forbindelser til CIA, og som antas å ha blitt brukt av CIA til å transportere fanger under krigen mot terror. Marty bygger hovedsakelig sitt dokument på informasjon fra Human Rights Watch.

De land som har vært nevnt i pressen i forbindelse med påstandene om CIA er Norge, Sverige, Finland, Island, Tyskland, Østerrike, Italia, Portugal, Spania, Polen, Romania og Ungarn.

Bistand

Europarådets spesialrapportør ber nå om hjelp fra Eurocontrol, som er et europeisk organ for planlegging, koordinering og kontroll av lufttrafikk, for å kartlegge bevegelsene til de 31 flyene. Han ønsker blant annet å sammenholde disse flyenes bevegelser med avgangstidspunkter for fly som har tatt av fra Kabul i Afghanistan med fanger om bord.

Dick Marty ber videre om hjelp fra EUs satellittsenter i Spania. Håpet er å kunne bruke satellittbilder tatt fra 2002 og fram til i dag for å se etter tegn til provisoriske fengsler (ombygde brakker, piggtråd, vakttårn o.l.) der mistenkte terrorister kan ha blitt holdt. Det er EUs ministerråd, der EU-landene sitter, som eventuelt må godkjenne at Europarådets spesialrapportør får tilgang til EUs satellittbilder.

EU

De mange og alvorlige påstandene om CIA-virksomhet i Europa har tvunget EU selv til å reagere. EU-landenes utenriksministere har bedt det britiske formannskapet om å ta saken opp med USA. Også EU-kommisjonen sa denne uken at den ville drøfte saken under et besøk i Washington.

I Norge har UD hatt et møte med representanter for USAs ambassade om et angivelig CIA-flys mellomlanding på Gardermoen. Statsminister Jens Stoltenberg sa senere at «når amerikanerne sier flyet ikke var på oppdrag for amerikanske myndigheter, får vi tro dem på det».

Tonen er en annen i flere andre land. Nederlands utenriksminister Bernard Bot truet torsdag med at landets bidrag til amerikanskledede militæroperasjoner, som i Afghanistan, kan bli påvirket dersom USA skjuler informasjon om hemmelige fengsler i det østlige Europa.

Flere europeiske land har dessuten satt i gang egne undersøkelser av påstandene om CIA.