Tyskerne måtte valgnatten gå til sengs uten å ane hvem som skal styre landet de neste fire årene. Og klokere ble de ikke av gårsdagen. Frontene var minst like fastlåste, etter at verken Angela Merkels kristendemokrater i CDU/CSU og deres liberale koalisjonspartner FDP eller sosialdemokratene i SPD og De Grønne fikk flertall i parlamentet.

Opptellingen viste til slutt at CDU/CSU får 225 seter, mens SPD ligger tre bak med 222. Ingen av de to viste i går det minste interesse i en storkoalisjon – så sant de ikke selv får kansleren.

Står på sitt

Partiledelsen i de ulike partiene hadde møter i går, uten at det bidro til å løse opp noe som helst.

– Vi har fått et klart regjeringsoppdrag, sa Angela Merkel på en pressekonferanse, og viste til at CDU/CSU har parlamentets største fraksjon.

Like bestemt hevdet Gerhard Schröder at han er den eneste naturlige kansleren. Folket har sagt nei til Merkels prosjekt, sa Schröder & co. – og prøvde seg i tillegg med at CDU og deres bayerske søsterparti CSU egentlig er to forskjellige partier, og at det derfor egentlig er SPD som er størst i Forbundsdagen.

Småpartiene like steile

Både sosialdemokrater og konservative ser seg om etter andre aktuelle koalisjonspartnere for å sikre det såkalte kanslerflertallet: 300 av de 598 stemmene i parlamentet som må til for å bli valgt.

Den første responsen på kurtisen var ikke spesielt positiv, for å si det mildt:

FDPs partiformann Guido Westerwelle avviste blankt invitasjonen fra SPD om å føre samtaler med tanke på en trepartikoalisjon.

– Vi er ikke beredt til å forlenge denne rød-grønne elendigheten med herr Schröder i spissen, sa Westerwelle.

Og De Grønnes utenriksminister Joschka Fischer gjorde direkte narr av den andre flertallsmuligheten: En regjering satt sammen av CDU/CSU og FDP og De Grønne.

– Det er ikke aktuelt, sa Fischer.

Mindretall en mulighet

Det femte partiet i Forbundsdagen, det nye Venstrepartiet, er det ingen som vil ta i med ildtang, og de er uaktuelle i regjering – noe de også selv har sagt.

Dermed er flertallsmulighetene uttømt. En mindretallsregjering kan tenkes; men det vil i tilfelle være noe helt nytt i tysk politikk. Det vil også stille selve begrunnelsen for nyvalget på søndag i et underlig lys: Nettopp Schröders mangel på et solid flertall i ryggen i parlamentet var begrunnelsen for at nyvalg ble gjennomført et år før tiden. En mindretallsregjering vil neppe kunne sies å ha et bedre styringsgrunnlag.

Til tross for de harde frontene i går: Nå skal det føres samtaler på mange plan, formelle og uformelle.

18. oktober skal det nyvalgte parlamentet samles for å konstituere seg, men det er ikke sikkert at regjeringen er klar til da. Det kan tenkes at det vil gå både uker og måneder før noen greier å stable på beina en koalisjon som kan danne regjering. Inntil det skjer, blir Gerhard Schröder sittende.

Rop på presidenten

Den fastlåste situasjonen fikk flere forfatningseksperter i går til å hevde at Tysklands forbundspresident, Horst Köhler, burde gripe inn.

– Köhler har rett til å føre samtaler med de enkelte fraksjonene, for å kunne foreslå en kandidat for parlamentet som kan få flertall, sa forfatningsjuristen Jörn Ipsen til tysk presse. Men dette ble i første omgang avvist fra forbundspresidentens kontor, som foreløpig ikke ville blande seg inn.

Heller ikke nok et nyvalg blir utelukket:

– Fordi både Merkel og Schröder gjør krav på kanslerposten, vil valget av kansler ikke lykkes. Etter dette kan forbundspresidenten igjen oppløse parlamentet og skrive ut nok et nyvalg, sa statsviteren Niels Diederich i Berlin til tyske Netzeitung. Han mente dette også er Gerhard Schröders taktikk når han så bastant krever kanslerposten, til tross for at hans regjeringskoalisjon har mistet flertallet.

Gorm K. Gaare