— Man får ikke en effektiv krisehåndtering uten at man gjør noe med UD-kulturen, sier Åslaug Haga (Sp).

Reinåsrapporten, som gjennomgikk håndteringen av flodbølgekatastrofen i Sør-Asia 2. juledag, pekte blant annet på mangelfull personalledelse, organisering og oppfølging av ansatte i UD, som et problem.

«Fryktbasert lederstil»

I rapporten heter det blant annet: «Det er fremkommet mange innbyrdes uavhengige utsagn om autoritær og fryktbasert lederstil, streng regelstyring og begrensninger i informasjonsflyten. Det har kommet utsagn om at frykt for reaksjoner fra ledelsens side dersom UDs regler ble brutt, hemmet mange medarbeidere under håndteringen av krisen og gjorde dem usikre».

Reinåsutvalget legger til at de ikke har hatt tid til å gjennomgå lederstil og organisasjonsmessige forhold i UD. «Men utvalget antar at UD selv vil se behov for en slik gjennomgang», heter det i rapporten.

- Bedre rutiner

Utenriksminister Jan Petersen ville i går ikke redegjøre for om departementet har iverksatt tiltak for å bedre UD-kulturen.

— Hvordan besvares den skarpe kritikken som Reinåsutvalget kommer med av departementets håndtering av katastrofen?

— Vi har gått inn i de konkrete tiltak som er foreslått, og sørger for at vi har bedre rutiner, bedre apparater og bedre beredskap på plass. Mange konkrete forslag er lagt på bordet, som nå fører til handling i departementet, sier Petersen.

— Vil tiltakene gjøre nok for å bedre personalpolitikken i departementet?

— Dette er ikke personalpolitiske tiltak, men tiltak for hvordan vi teknisk, planmessig og organisasjonsmessig skal gå til verks. Det er disse som er svaret på de utfordringene Reinåsutvalget og den interne UD-rapporten peker på, sier Petersen.

— Hva vil du gjøre med den kritikken som er kommet mot ledelsen i UD?

— Vi kan sikkert gjøre ting internt i vår organisasjon, for å håndtere ting bedre, men det er ikke kjernen i de utfordringene vi nå står overfor, sier Petersen til Bergens Tidende.

Han blir tydelig brydd når BT på nytt spør om hvilke tiltak som er iverksatt for å bedre personalbehandlingen.

— Hva mener du med det? Spørsmålet blir for vagt, svarer Petersen.

— Det har blant annet kommet frem at UD-ansatte føler at de må holde seg inne med de rette personene...

— Mener du det er riktig? avbryter Petersen.

— Om det er slik i UD?

— Ja, svarer Petersen.

— Vel, det kan jo ikke jeg svare på, ettersom jeg ikke jobber i UD.

— Jeg tror kanskje en kritisk holdning til den typen påstander vil være et poeng, sier Petersen strengt.

— Så kritikken er delvis ubegrunnet?

— Ja, det mener jeg definitivt. Mye av dette har tatt litt av, mener Petersen.

- En jobb som må gjøres

Senterparti-leder Åslaug Haga har selv mange års erfaring fra UD og utenrikstjenesten, og hun synes at Petersen i større grad burde synliggjort at han var villig til å gjøre noe med UD-kulturen.

— UD-systemet er preget av en fryktbasert forsiktighetskultur. Jeg opplevde også systemet slik, i hvert fall så lenge jeg beveget meg på et lavere nivå. Man lot være å gjøre ting, av frykt for å gjøre noe galt, forteller Haga.

— Hvorfor har Petersen så høy terskel for å gå inn på disse tingene?

— På den ene siden kan man betrakte dette som noe som utenriksministeren bør ha som sitt eneansvar, uten at Stortinget skal blande seg inn. Men i lys av den kritikken som er fremkommet i Reinåsrapporten, og i den påfølgende debatten, hadde det vært naturlig at han gikk inn i disse problemstillingene, og anerkjenner at her er det en jobb som må gjøres, sier Haga.

INNRØMMELSER: Kjell Magne Bondevik presenterte i går Stortingsmeldingen om økt kriseberedskap sammen med bl.a. utenriksminister Jan Petersen. Bondevik innrømmet at mye kunne gått annerledes dersom beredskapen hadde vært bedre da tsunamien rammet.<br/> FOTO: Tor Richardsen, SCANPIX
Scanpix