FRANK M. ROSSAVIK

Europaparlamentet trengte sårt en opptur etter at valgdeltakelsen har gått ned jevnt og trutt ved hvert valg siden det første i 1979. Men slik gikk det ikke i et Europa dominert av fotball og sol i går. Kun knappe 45 prosent tok turen til stemmelokalene, ifølge en foreløpig oversikt i går kveld. Det er lavere enn fremmøtet i 1999 — 49,8 - bunnrekorden til da.

Dermed ble det å lete etter dårlige unnskyldninger. Knallvær og fotball-EM ble fort trukket frem av kommentatorer, likeså det katastrofale fremmøtet i det nye, store EU-landet Polen der færre enn 10 prosent deltok. I det hele tatt var valgdeltakelsen lav i de fleste av de nye landene, under 30 prosent i sum.

Ikke bare i de nye landene

Men akk, også i EUs 15 gamle medlemsland deltok færre enn i 1999. 47,7 prosent, ifølge de foreløpige tallene. Det hadde ellers vært en grei trøst for «EU-strategene» i Brussel å få i alle fall dette tallet over 50 prosent. Da ble det få suttekluter å ty til. Det eneste måtte være en noe høyere deltakelse hos de to verstingene sist, Storbritannia og Nederland.

De mange velgerintervjuene i europeiske medier i går, tyder på at noen flere velgere enn alminnelig antatt er opptatt av EU-saker. Men de fleste som stemte, brukte nok europavalget til det de pleier å bruke det til: Å gi en litt uforpliktende kilevink til det sittende regjeringsparti.

Skjønt kilevink var i noen tilfeller åpenbart et for svakt ord. I en rekke europeiske land gikk den sittende regjeringen på uvanlig store nederlag.

Verst i Tyskland

Spesielt ille var det i Tyskland, der kansler Gerhard Schröders sosialdemokrater (SPD) gikk på sitt verste valgresultat noensinne. Men også i Den tsjekkiske republikk, Østerrike, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Danmark ble det i går kveld meldt om nederlag for den sittende regjering.

I Danmark kunne sosialdemokratene feire en formidabel seier, mens de øvrige EU-positive partiene holdt stillingen noenlunde. Landets nei-side, både på venstre- og høyre fløy, gikk på et overraskende tap. Etter prognosene i går kveld, kunne det ende med at den venstreorienterte nei-siden ble sittende igjen med kun én representant i Europaparlamentet - mot fire i dag. Fremmøtet i Danmark lå også an til å bli litt høyere enn i 1999.

En så sterkt svekket dansk nei-side vil ha vansker for å vinne fremtidige folkeavstemninger om EU og også få mindre innflytelse i den norske debatten.

Glede for norsk nei-side

Derimot kan den norske nei-siden glede seg over Junilistans valgseier i Sverige. Den tverrpolitiske nykommeren som gikk til valg under slagordet «EU-samarbete, inte EU-stat» klarte sperregrensen med glans, men det var i går kveld uvisst hvor mange plasser den får i Europaparlamentet.

Et av de få stedene den sittende regjeringen ikke tapte, var for øvrig her i Spania. Statsminister Zapatero fikk som ventet bekreftet valgseieren fra mars i år med en ny seier mot konservative Partido Popular, dog litt mindre enn ventet.

Det meste gikk altså etter forhåndsprognosene i går. Også i det neste Europaparlamentet blir den konservative gruppen den største, selv om disse partiene mange steder lakk alvorlig til høyreorienterte EU-skeptiske utfordrere. Mest spektakulært ved at Uavhengighetspartiet (UKIP) fikk 18 prosent av stemmene i Storbritannia. Sosialdemokratene beholder stillingen som nest største gruppe.