Neste uke reiser forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til Afghanistan. Der håper hun å kunne signere en lenge etterlengtet avtale med regjeringen i Kabul. Avtalen skal sikre at fanger som blir tatt av norske NATO-soldater blir skikkelig behandlet.

NATOs ISAF-styrker driver ikke egne fengsler i Afghanistan. Alle som blir tatt til fange skal overleveres til afghanske myndigheter. Hva som så skjer med dem, er vanskelig å vite: Det blir opp til det afghanske rettsvesenet å avgjøre om de skal stilles for retten og eventuelt dømmes, og norske myndigheter har små muligheter til å følge med.

— Tortur og mishandling

Afghansk lov er bygd på islamsk shariarett, og praktiserer blant annet dødsstraff. Det har også vært en rekke rapporter om bruk av tortur i afghanske fengsler, både fra FNs menneskerettsobservatør og fra Afghanistans uavhengige menneskerettskommisjon (AIHRC).

— Vi har sett flere tilfeller av tortur, og mye mishandling, sier Ahmad Fahim Hakim, nestleder i AIHRC, på telefon fra Kabul. Kommisjonen har oppdaget tilfeller der fanger har sittet inne i månedsvis uten lov og dom, og har også rapportert om tilfeller der fanger er blitt mishandlet til døde.

Motvilje i byråkratiet

Alt dette har gjort den norske regjeringen oppsatt på å få på plass en egen fangeavtale med president Hamid Karzai. Arbeidet begynte i fjor høst. Og alt i februar sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at hun håpet en avtale var like rundt hjørnet.

— Hver gang jeg har vært der nede, har beskjeden vært at dette skal vi få til. Men så har det dratt ut. Jeg ikke helt hvorfor, sier Strøm-Erichsen nå.

Forsikringene skal ha kommet blant annet fra presidenten personlig. Fagfolkene i Forsvarsdepartementet i Oslo skal ha møtt betydelig mer skepsis og motvilje nedover i byråkratiet i Kabul. Før neste ukes reise er likevel optimismen stor, etter positive signaler den siste tiden.

— Jeg håper vi kan undertegne avtalen mens jeg er der nå, sier Strøm-Erichsen, som får sin tredje tur til Kabul som statsråd.

Få arrestasjoner hittil

Avtalen skal sikre flere ting:

  • Ingen fanger som blir overlevert av norske styrker skal risikere dødsstraff.
  • Ingen skal utsettes for grusom behandling eller tortur.
  • Organisasjoner som den Internasjonale Røde Kors-komiteen eller Afghanistans menneskerettskommisjon skal ha tilgang til fangene.
  • Også norske myndigheter skal kunne sjekke hvordan fangene har det.

Ifølge Strøm-Erichsen har norske styrker hittil vært med på «færre enn en håndfull» arrestasjoner.

— Men vi vil likevel være sikre på at de har de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene i ryggen, og at forholdene er helt ryddige, sier forsvarsministeren.

Mer enn 50 dødsdommer

Danmark har allerede fått på plass en tilsvarende avtale for sine soldater, og trolig har også Nederland, Storbritannia og Canada noe liknende. Det har også vært prøvd å få til en felles avtale for alle NATO-landene, men dette har strandet.

Ifølge Ahmad Fahim Hakim i Afghanistans menneskerettskommisjon skal det for tiden ligge drøyt 50 dødsdommer på president Hamid Karzais bord. Karzai har hittil nektet å signere dommene, og de er dermed ikke blitt satt ut i livet.

Hakim ser positivt på en eventuell avtale.

— Det vil både kunne ansvarliggjøre de internasjonale styrkene og afghanske myndigheter, sier nestleder Hakim i AIHRC.

Junge, Heiko