– Det er en tendens i den norske debatten til å snakke om at vi inntar ledertrøye, spiller roller og at vi er brobyggere. Vi skal være litt varsomme med slike selvutnevnelser. Hvis vi i ettertid kan se at Norge har bidratt med noe, synes jeg vi skal vente til det, sier utenriksministeren til Bergens Tidende.

Da Norge som første vestlige land anerkjente den nye palestinske samlingsregjeringen for snart tre uker siden, var det flere observatører som tok det som et tegn på at Norge på ny tok sikte på en brobyggerrolle.

– Vårt bidrag denne gangen var å støtte palestinsk forsoning på bakgrunn av det brede nettverket vi har. Det var viktig for palestinerne, men jeg tror også at det var viktig for Israel, sier Støre.

Linjeskiftet var i fjor

– Hva var det som fikk den norske regjeringen til å foreta dette linjeskiftet?

– Linjeskiftet kom ikke nå, men i fjor etter valgseieren til Hamas. En ren Hamas-regjering, bygget på deres charter, kunne ikke Norge ha normale politiske forbindelser med. Så bruddet i norsk politikk kom da vi trakk støtten til de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og dermed til det vi hadde investert så mye i gjennom mer enn ti år.

Støre er klar på at støtten til samlingsregjeringen ikke er ubetinget. Å normalisere forbindelsene betyr at vi åpner for dialog, og den kan også være kritisk. Nå må handling følge ord:

– I erklæringen fra den palestinske samlingsregjeringen sier de at de uten reservasjoner vil respektere inngåtte avtaler. Det er også lett å undervurdere den kraftanstrengelsen det var for Fatah og Hamas å bli enige. Det bør ikke være vår rolle å splitte det de klarer å forene. Og vi må også spørre hva alternativet til en samlingsregjering ville vært. Det ville vært fortsatt Hamas-regjering og borgerkrig.

Langt skritt for Hamas

Norge har grunn til å nære mistillit til Hamas, som har brukt hver dag siden Oslo-avtalen til å forsøke å ødelegge den. Men Støre legger vekt på at Hamas er inne i en positiv utvikling: – De har beveget seg mye mer på ett år enn man kunne vente.

– På grunn av internasjonalt press?

– Helt utvilsomt. Retorikken er også endret. Hamas snakker nå om en palestinsk stat innenfor grensene fra 1967. Det betyr jo at det som er utenfor må tilhøre Israel. De snakker nå også om «den annen part» der de tidligere snakket om den sionistiske staten koblet med et eller annet skjellsord.

– Er det fordi vi står utenfor EU at vi kunne anerkjenne samlingsregjeringen?

– Vi kan nok si at det var derfor vi kunne normalisere forbindelsen så raskt. Vi var ikke bundet av krav til konsensus i 27 land. Samtidig forsøker vi å jobbe tett med EU. Og vi må ikke glemme at vi har ikke de mulighetene EU-landene har til å trekke på et bredt register av virkemidler.

– Når tror du vi kan regne med normale politiske forhold i Palestina og mellom Palestina og Israel?

– Det blir ikke normale forhold der før det kommer en palestinsk stat, som også israelerne har gått inn for, gjennom en tostatsløsning. Når det skjer, er det ingen gitt å gjette på.

LOVENDE UTVIKLING: Jonas Gahr Støre mener at Hamas er inne i en positiv utvikling og har beveget seg mye mer på et år enn man kunne vente.
Bjelland, Håvard