Generaldirektør Mohamed ElBaradei i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) understreket ett poeng flere ganger da han møtte pressen på gangen i Wien i går. Det ekstraordinære IAEA-styremøtet var bare så vidt begynt, men det var allerede klart at flertallet ville kople inn FNs sikkerhetsråd i konflikten med Iran:

— Dette handler ikke at noen vil ta fra Iran retten til å utvikle og benytte kjernekraft. Men Iran må bygge opp tillit, sa fredsprisvinneren - et budskap som åpenbart var adressert til iranerne.

Problemet er at den som har alt som trengs for å lage kjernekraft, også er et veldig langt stykke nærmere å kunne bygge en atombombe.

  • Det er ingenting av det vi vet iranerne har drevet med i det siste som ikke kan forklares med at de vil utvikle sin kjernekraft, sier seksjonssjef Ole Reistad i Statens Strålevern.

Reistad er med som teknisk ekspert i den norske delegasjonen på IAEAs ekstraordinære styremøte, som fortsetter i dag.

Kan tolkes begge veier

Ifølge Reistad handler striden like mye om tillit som om hva iranerne faktisk har gjort.

I går ga en av IAEAs nestsjefer, finske Olli Heinonen, en orientering om hva IAEA vet om iranernes aktiviteter. Han hadde flere kritiske merknader:

  • Iranerne har en uran-gruve som ligger inne på militært område.
  • Inspektørene har kommet over et forskningsprosjekt som har jobbet med konvertering av uraniumdioksid til såkalt «grønt salt». Dette er et forstadium til anriket uran - som i sin tur kan brukes i atomvåpen.
  • IAEAs inspektører har sett et 15 siders dokument i Iran der det henvises til teknologi som kan nyttes i atomvåpen. Inspektø rene er blitt nektet en kopi.
  • Amerikanerne har lenge presset på for at FNs sikkerhetsråd skal inn i saken, og viste i sitt styre-innlegg i går til Heinonens rapport. Men Reistad mener funnene langt fra er entydige.
  • Vi har en rekke tekniske elementer som kan tolkes inn i to ulike sammenhenger: En sivil, og en militær. Grønt salt kan for eksempel brukes sivilt, men også til å lage bomber, sier Reistad.

Har krav på atomhjelp

Dilemmaet er langt fra nytt:

— Da Norge i sin tid sa nei til atomkraft, var dette et viktig argument: Spredningsfaren, altså at teknologien kan misbrukes, sier Reistad.

Iran er ett av landene som har signert den såkalte ikke-spredningsavtalen. Den skal hindre at flere land skaffer seg atomvåpen. Avtalen gir iranerne plikter, men også retter:

  • De har rett til å utvikle og bruke all den teknologien som trengs for å bygge og drive atomkraftverk.
  • De har krav på hjelp til å skaffe seg denne teknologien fra de fem «offisielle» atommaktene: Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Kina.
  • De har ikke lov til å jobbe for å skaffe seg atomvåpen.
  • De plikter å la IAEA overvåke sine atomaktiviteter.Ingen har lagt fram dokumentasjon på at iranerne har forbrutt seg mot denne avtalen nå. Men i 2002 måtte regimet innrømme at de hadde hatt et hemmelig atomvåpenprogram, noe som gjør at tilliten er tynnslitt.

Ikke alt er bindende

I tillegg til ikke-spredningsavtalen har Iran også inngått to andre avtaler:

  • De har sagt at de vil respektere en tilleggsprotokoll, som gir IAEAs inspektører større fullmakter til å inspisere når de vil, hvor de vil og uten forvarsel. Avtalen er ikke ratifisert av Iran, og derfor ikke bindende.
  • I 2003, etter avsløringen av atomvåpen-programmet, gikk landet også med på å innstille alle aktiviteter knyttet til anriking av uran.Landet står i prinsippet fritt til å se bort fra begge disse to avtalene. Iranske kommentarer tyder på at så også vil skje, når saken nå spisser seg til. Avtalen om å avstå fra all anriking av uran er allerede satt delvis ut av spill.

Dersom saken går til Sikkerhetsrådet, har prestestyret sagt klart ifra om at de heller ikke vil gi IAEA-inspektørene så store rettigheter som i dag.

Resultatet vil i så fall bli enda mindre innsyn og kontroll med hva regimet i Teheran faktisk driver med i sine laboratorier.

INGEN KRISE: - Det er ikke snakk om noen «krisesituasjon», sa lederen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), ElBaradei da han torsdag åpnet IAEAs møte Wien.
REUTERS