Forbrukseksplosjon, teknologirevolusjon, globale oppkjøpsraid. Brutal fattigdom, analfabetisme og et håpløst byråkrati. Det indiske janusansikt fremtrer stadig tydeligere. Kronprinsparet og den store norske næringslivsdelegasjonen som den kommende uken besøker landet vil møte en kø av smilefjes som oppglødd vil berette om det indiske mirakel som mulighetenes marked. Men de økonomiske sjumilsstegene til tross; på en rekke områder sliter India fortsatt i en hengemyr av problemer.

Det største og mest kritiske heter sosial nød. For kronprins Haakon som stadig er på farten for å spre budskapet om FNs tusenårsmål for bekjempelse av fattigdom, er det nok interessant å merke seg at 260 millioner indere må klare seg med mindre enn én dollar for dagen. Nesten halvparten av indiske barn under seks år er underernært. Mer enn femti prosent av kvinnene er analfabeter. At enkelte deler av landsbygd-India har levestandard på nivå med Afrika sør for Sahara, drukner også ofte i hypen rundt den indiske oppturen.

I rettferdighetens navn må det tilføyes at India har maktet å utrydde sultproblemene. Andelen av innbyggerne som lever i absolutt fattigdom har dessuten skrumpet kraftig inn.

HIV-spredning

Kronprinsesse Mette-Marit, som er FNs spesialmedarbeider for AIDS-saken, vil under besøket sikkert få ny kunnskap om denne en av Indias største landeplager. Spredningen av HIV og AIDS er alarmerende høy i India, ikke minst som følge av bordellkunders inngrodde motvilje mot kondombruk.

— Epidemien er en av Indias gigantutfordringer, mener Edward Luce, tidligere India-korrespondent for Financial Times. I boken «The Rise of Modern India» trekker han også frem massiv kamp mot fattigdom og miljøødeleggelser som nødvendige betingelser for at suksesshistorien ikke skal ende i et ragnarok av kvelende forurensning og sosiale opptøyer.

Kaste og kjønn

I India handler fortsatt sosial status om langt mer enn posisjon på den økonomiske klassestigen, i hvert fall blant den hinduistiske befolkningsmajoriteten. Kastesystemet lever i beste velgående og dets rituelle rang preger fortsatt dagliglivet og livsløpene til hundrevis av millioner hinduer. Nesten alle ekteskap foregår innenfor kasten. Diskriminering av jentebarn hører fortsatt til nattsiden av det indiske samfunnet, mye takket være en medgiftsordning som bringer økonomisk ruin til familier med mange døtre. Ultralydklinikker som tilbyr kjønnstest av fostre er god butikk. Resultatet er grov kjønnsmessig ubalanse. Dødeligheten for jentebarn under fem år er også langt høyere enn blant gutter.

Så til lyspunktene. De finnes det flust av i landet som britene i kolonitiden kalte «juvelen i kronen», og som etter frigjøringen utviklet verdens største demokrati. Etter manges mening er nettopp demokratiet forklaringen på at kineserne fortsatt ligger et hestehode foran India i kappløpet om å være den mest ekspansive økonomien i verden. For mens myndighetene i Beijing kan tvangsflytte millioner av mennesker når det er påkrevd i moderniseringens navn, må politikerne i India forholde seg til et mylder av Gandhi-inspirerte grasrotgrupper og aktivister. Bare spør Hydro, som ga opp planene om et større gruve- og raffineri-prosjekt i Orissa i India etter omfattende demonstrasjoner.

Billige hjerner

Ingen steder kommer den økonomiske revolusjonen i India bedre til uttrykk enn i outsourcingsmetropolen Bangalore. Lokket av høykompetent og billig arbeidskraft, setter utenlandske selskaper deler av virksomheten ut til indiske selskaper. Nå har til og med det britiske medieflaggskipet BBC satt ut regnskapsfunksjonene og finansoperasjonene til et firma i Chennai. Fra før har nyhetsbyrået Reuters outsourcet journalistoppgaver til India.

Og kronprinsparet vet kanskje at driften av Slottets egen hjemmeside er overlatt til indiske ingeniører som jobber for det norske selskapet Digimaker i Bangalore. Eksemplene er mange. Vestlige forsikringsselskaper lar indere behandle skademeldinger og amerikanske sykehus sender røntgenbilder på e-post til India. Innen neste morgen er diagnosen stilt og sendt på e-post tilbake til USA.

Men selv milliardnasjonen India, som uteksaminerer tre millioner med universitetsgrad årlig, har vansker med å dekke utenlandske selskapers umettelige behov for høykompetent og billig arbeidskraft. Prisen på ingeniører og andre eksperter i Bangalore og andre indiske outsourcingssentra fyker nå rett til værs. De multinasjonale selskapene og deres indiske operatører spinner derfor sine nett utover stadig nye områder av India. I delstaten Tamil Nadu kjører mobilgiganten Nokia daglig busslaster med ansatte over 100 km til og fra fabrikken. Nasscom-McKinsey anslår at India vil mangle 500.000 høytutdannede i 2010 for å dekke etterspørselen i outsourcingsmarkedet. Da hjelper det lite at mange av de høyt utdannede som i sin tid utgjorde hjerneflukten til Vesten, nå vender tilbake til gamlelandet.

Utdanningsløft

Mens India ofte omtales som kontorarbeidsplassen og Kina som fabrikkhallen blant de fremvoksende globale økonomiene, kan situasjonen endre seg i fremtiden. Den unge indiske befolkningen vil tilføre arbeidsstyrken 71 millioner personer de fem neste årene. Det er faktisk en fjerdedel av den globale veksten i antall arbeidstakere. En stor del av dem vil være lavt utdannet, og danne en ny hær av billig, manuell arbeidskraft som kan gi India en forsinket industriell revolusjon.

Ekspertene strides om scenariene, men er samstemt i behovet for et gjennomgripende utdanningsløft i landet der flere hundre millioner mennesker fortsatt mangler grunnleggende skrive- og leseferdigheter.

Statsminister Manmohan Singh, som var hovedarkitekt bak de økonomiske reformene for femten år siden, har nå gjort skolegang for alle til nasjonal fanesak. Og absolutt ingen reformer vil gi India større uttelling og fremgang enn en massiv jenterevolusjon i klasserommene, påpeker statsministeren. At regjeringen er villig til å sette makt bak skolesatsingen, er det nylig vedtatte forbudet mot barnearbeid et bevis på.

fakta/India

  • Befolkning: 1,1 milliarder
  • Statsminister: Manmohan Singh, Kongresspartiet.
  • Hovedstad: New Delhi
  • Største by: Mumbai (tidl. Bombay)
  • Styreform: Demokrati og føderasjon med 28 delstater og 7 unionsterritorier
  • Lesekyndighet: 61 prosent
  • Levealder: 63 år (Norge 79 år
  • BNP, vekst: 9,3 % (siste år)
  • BNP, per innb.: 769 USD (Norge 71,673 USD)
  • Inflasjon: 4,2 prosent
  • Sektorandel av BNP: Jordbruk (21 %), Industri (27 %) og Tjenesteyting (52%).
AJAY VERMA