KLAUS JUSTSEN

Det er 8000 utstillingsgjenstander — fra kunstferdige gullmasker via elegante padleårer til kunstneriske hodeplagg, men det nyeste skuddet på Washingtons museumsverden er alt annet enn et klassisk museum.

Denne uken åpnet «The National Museum of the American Indian» og det ble markert med en parade av mer enn 15.000 medlemmer av alle stammer, som stilte i tradisjonelle drakter.

Av, om, for ...

Det nye museet er ikke en typisk antropologisk samling, der århundrers materiale er samlet, katalogisert, tygd og fordøyd så det blir lett tilgjengelig.

Det er et museum av, om og for den amerikanske urbefolkningen, og det blir understreket når besøkende på lang avstand ser bygningen mellom Kongressens veldige kuppel og luft- og romfartsmuseets firkantete blokk.

Med dristige myke kurver og sitt voldsomme utbygg, som neppe tilfeldig peker opp mot politikerne på Capitol Hill, virker arkitekturen som en elektromagnet på øyet.

Innenfor understreker et hageanlegg med en kunstig elv og selv maten i kafeen at besøkende kan få en helt spesiell opplevelse. Den kommer likevel ikke fra den klassiske fortellingen om USAs indianere og deres tragiske historie.

Det ventes mellom fire og seks millioner besøkende i året, vesentlig mindre enn hos naboen romfartsmuseet, verdens mest besøkte. Prosjektet har kostet 219 millioner dollar (drøyt halvannen milliard kroner).

Indianerne forteller

Museumsdirektør W. Richard West jr., som selv er medlem av Southern Cheyenne-stammen, forteller at det har vært målet å skape et helt annerledes museum. Hovedideen har vært å skape et museum omkring indianere som selv forteller og gir sin egen tolkning av begivenheter i årene etter europeernes ankomst i 1492.

West og hans kolleger håper at dette utgangspunktet vil gjøre det mulig å avlive mange myter og knuse stereotype oppfatninger av indianerne og deres rolle før og nå.

Representanter for mange stammer har spilt en avgjørende rolle ved utformingen av de tre permanente utstillingene.

Utstillingen «Vårt univers» beskriver stammenes filosofi og deres oppfatning av verden. I «Våre folk» er det historien som beskrives ut fra den innfødte befolkningens synsvinkel, mens utstillingen «Vår tilværelse» beskriver indianernes situasjon i våre dagers USA.

De tre permanente utstillingene suppleres med flere skiftende utstillinger av moderne indiansk kunst og med en rekke filmer som skal sette den besøkende i den rette stemningen.

Utslettelsen

Det dveles ikke ved utslettelsen av den innfødte befolkningen, men et europeisk sverd ledsages av en tekst om at det kunne gå gjennom indianernes skjold og at de derfor kunne drepes på arms lengde.

Tanken om et nasjonalt museum for indianerne begynte å ta form i 1980, da The Smithsonian Institution startet forhandlinger om overtakelse av en stor samling som var stuet vekk på et lager utenfor New York.

Samlingen var skapt av George Gustav Heye, som døde i 1957. Rikmannen hadde rundt i landet kjøpt opp kasser med alt fra det mest eksklusive til det dagligdagse og sendt det til New York, hvor bare noen få fikk se det.

Først i 1989 ble man enige om at det meste av samlingen skulle overføres til Smithsonian. Før det hadde den demokratiske senatoren Daniel Inouye reist forslag om å oppføre et museum. Forslaget ble vedtatt og i november 1989 underskrevet av president George H.W. Bush. Så gikk det ti år før grunnsteinen kunne legges.

PÅ MUSEUM: Andrew Old Elk fra Crow-stammen i Montana passerer foran det nye nasjonalmuseet i Washington.<br/> FOTO: MOLLY RILEY, REUTERS