— HVORFOR JEG ER SÅ lidenskapelig når jeg snakker om reform av EU? Fordi det haster. Jeg tror ikke vi i Europa helt innser hvilke utfordringer vi står overfor, sa Tony Blair, og viste til trusselen på verdensmarkedet fra USA, Kina og India.

Den britiske statsministeren erklærte seg også som «lidenskapelig europeer».

— Selvsagt trenger vi et sosialt Europa, men det må være et sosialt Europa som fungerer.

Blair tilbakeviste bestemt sitt rykte i enkelte kretser som usosial nyliberalist. Han ramset opp storsatsinger på velferd i Storbritannia, og la - uten forsøk på å skjule ironien - til at reformene er gjennomført «på grunn av den økonomiske veksten, ikke på bekostning av den».

JOBBEN SOM EUs ØVERSTE politiske sjef går som en vandrepokal fra land til land, og 1. juli er det Storbritannias tur.

Normalt greier store land ikke å utrette noe i jobben, i hvert fall ikke noe positivt. Grunnen er at de har særinteresser å forsvare og konflikter med hverandre. Storbritannia er også EUs tradisjonelle bråkmaker, og sørget så sent som sist fredag for at forhandlingene om langtidsbudsjettet skar seg på EU-toppmøtet.

Alt skulle ha ligget til rette for at Tony Blair trådte varsomt, og at resten av EU alt nå begynte å telle dager til nyttår. Men da Blair la frem sine planer for presidentskapet sitt i Europaparlamentet i går, gikk han i stedet høyt ut. Skeptikerne blant EUs folkevalgte opplevde det som så mange har opplevd før: Tony Blair er så veltalende, entusiastisk og inderlig at piggene uvilkårlig trekker seg inn.

Dessuten visste forsamlingen godt at den sto overfor Europas sterke mann i øyeblikket. Blair er nylig gjenvalgt, har rent flertall i Underhuset i London og en tross alt sterk posisjon på hjemmebane.

DET SAMME KAN MAN IKKE si om Jacques Chirac i Frankrike og Gerhard Schröder i Tyskland, og heller ikke om en rekke andre av EUs ledere.

Budskapene til Tony Blair var i seg selv ikke oppsiktsvekkende: å øke konkurransekraften gjennom satsing på utdanning, forskning og utvikling, for slik å øke veksten, skaffe flere arbeidsplasser og trygge velferden - det er jo et resymé av Lisboa-strategien EU har hatt på bordet de siste fem årene.

Tony Blair er heller ikke først med å si at det er meningsløst å bruke halve EUs felles budsjett til å subsidiere bønder.

Den eksplosive cocktailen oppstår når Blair kobler de to, og sier at penger tiltenkt bønder må brukes til forskning og utdanning allerede i kommende budsjettperiode, altså den fra 2007 til 2013. For ble ikke EU-lederne i 2002 enige om å la landbruksbudsjettet bestå til 2013? Jo, men det var en av disse løsningene Frankrike og Tyskland først avtalte seg imellom og så ga EU-kollegene som et tilbud de ikke kunne takke nei til.

Også derfor er protestene så skarpe fra Berlin og Paris. Tony Blair utfordrer den bestående orden i EU, og han tar med seg blant andre Göran Persson på laget. Sverige, liksom?

MEN TONY BLAIR BLE ALTSÅ godt mottatt i går. EUs folkevalgte lo mye mer med ham enn av ham, og klappet villig. Men stående applaus fikk han ikke.

Det fikk derimot en representant for det «gamle Europa» dagen før Blair. EUs utgående president Jean-Claude Juncker fra Luxembourg var da i Europaparlamentet - for å avlegge sin rapport om det mislykkede toppmøtet forrige uke.

Luxembourg er tradisjonelt en nær alliert av Tyskland og Frankrike, og Juncker er en annen av ringrevene i europeisk politikk. Han brukte anledningen til å ta et flengende oppgjør med Tony Blair.

Juncker mente blant annet at Blair snakket usant da han hevdet at EU bruker syv ganger så mye på landbrukssubsidier som på forskning og utvikling.

— Landbrukspolitikken er en ren EU-sak, mens forskning og utvikling primært er en sak for nasjonalstatene - men der EU gir litt i tillegg. De to størrelsene kan ikke sammenliknes, tordnet Juncker.

Han hadde summert satsingen på forskning og utvikling i medlemslandene samt på EU-nivå og - surprise, surprise! - da ble landbrukssubsidiene små i forhold.

SAMHOLD OG RESPEKT for fattede avgjørelser er Jean-Claude Junckers devise. Og i går uteble Juncker i protest da etterfølger Blair talte, et eklatant brudd på EU-protokoll.

Men dette viser også at EU nå møter krisen med reell debatt. Et medlem av Europaparlamentet svermet i går: «Jean-Claude Juncker og Tony Blair har med sine glitrende innspill startet den mest interessante europadebatten noensinne.»