KLAUS JUSTSEN

Den nye internasjonale domstolen som skal behandle krigsforbrytelser, har utløst enda et alvorlig sammenstøt mellom USA, som avviser domstolen, og de 15 EU-landene som står bak den.

I en usedvanlig skarpt formulert skriv beskylder regjeringen i Washington nå sine europeiske partnere for å undergrave bestrebelsene på å sikre alle amerikanere immunitet overfor domstolen ICC.

Beskyldningen etterfølges av en dårlig skjult trussel om at det vil få alvorlige konsekvenser for forholdet over Atlanterhavet hvis europeerne ikke trekker seg tilbake på en front som nå i mer enn et år har forårsaket alvorlige gnisninger.

90 land har ratifisert traktaten om den nye domstol i Haag, men USA avviser å la sine statsborgere bli omfattet av en slik internasjonal institusjon. I første omgang lyktes det å få FN til å gi amerikanere som gjør tjeneste i FN-styrker immunitet overfor domstolen. Denne immuniteten krever Washington nå forlenget med minst ett år.

Inngrepet gjennom FN skulle gi USA mulighet for å inngå bilaterale avtaler med flere titall land som forpliktet seg til aldri å utlevere amerikanere til rettsforfølging i Haag.

EU aksepterte dette kompromisset som sikret at domstolen kunne innlede sin virksomhet 1. juli i fjor, selv om USA ikke som opprinnelig avtalt deltar i arbeidet.

Regjeringen i Washington har imidlertid hatt problemer med å få underskrevet de bilaterale avtalene. Intil nå er de kun inngått med 37 mindre land, med Bosnia som det siste eksempelet.

EU fastholder at USA stiller så vidtgående krav i disse avtalene at det på litt lenger sikt vil undergrave ICC-domstolen. Nå hevder USA at flere EU-land har kastet seg ut i en kampanje i et forsøk på å overtale andre land til ikke å skrive under på de avtalene som Washington har lagt foran dem.

Det gjelder bl.a. de ti landene som er på vei til å bli opptatt i EU. Mens EU fastholder at man bare oppfordrer de ti til å følge de 15 medlemmers prinsipper, snakker Washington om et bakholdsangrep.

— Vi beklager at EU aktivt forsøker å undergrave våre bestrebelser, lyder kritikken ifølge Washington Post. Det heter samtidig at noe slikt vil undergrave bestrebelsene på å forbedre forbindelsene over Atlanterhavet.

Striden ventes å få en vesentlig rolle på det halvårlige EU-USA toppmøtet, som holdes om to uker i Washington. Etter striden om den militære aksjonen i Irak er det denne gangen snakk om alt annet enn et rutinemøte.