Nå er det ikke så ofte jeg hører fuglesangen, dessverre. De små fuglene har ikke samme kraft som de andre lydkildene her jeg bor.

Klokkene i landsbykirken ringer vanligvis bare en gang i uken, mens det ropes til bønn fem ganger daglig fra landsbyens tre moskeer. Ved soloppgang leses det i tillegg fra Koranen. Det er mer sang enn lesning og det er utrolig vakkert! Likevel er det slitsomt å bli vekket opp så tidlig på morgenen. Hver fredag hører vi i tillegg hele fredagsbønnen fra tre moskeers høyttalere — samtidig!

Så er det alle salgsmennene som kjører rundt og roper ut sine varer. Iblant - men da varer det ofte uker om gangen - hører vi i tillegg lyden fra svære boremaskiner som borer 10-15 meter dype hull i bakken for å reise grunnmuren til nye hus Myndighetene tillater ikke bruk av sprengstoff i de palestinske landsbyene i Israel, selv ikke i forbindelse med boligbygging. Lyden fra disse boremaskinene, som sier takk-takk-takk-takk millioner ganger om dagen, er til å bli aldeles tussete av, spesielt for oss som bor i et strøk med stor byggeaktivitet.

I de siste ukene har det nesten ikke vært stille et øyeblikk. I et område uten sivil flytrafikk, har vi til stadighet hørt uutholdelig høy flydur. (Jeg har hørt dem mange ganger nå når jeg har skrevet dette, de israelske militærflyene som jeg antar er på tokt til Sør-Libanon.) Fra moskeenes høyttalere har Koranens ord i det siste strømmet ut mye oftere enn vanlig og folk har kjørt rundt gjentatte ganger og ropt ut om noe jeg trodde var salgsvarer.

Jeg var i noen dager skikkelig irritert. Selv om vi ikke kan gjøre noe med bombeflyene over hodene våre, så måtte det vel kunne være mulig å be moskeens folk og disse salgsmennene om å gi oss litt fred, tenkte jeg. Nå skammer jeg meg over min irritasjon! Jeg har nemlig fått vite at de hyppigere opplesingene fra Koranen er «for sjelene til martyrene», det vil si, for de drepte på Vestbredden. Og de som roper høyest fra bilene som kjører rundt, selger ikke brød eller bananer, men oppfordrer alle som kan, til å gi blod, mat og medisiner til dem som er rammet av Israels voldelige fremferd på Vestbredden.

De som bringer mat og annen hjelp til Jenin risikerer livet. Israelske soldater skyter fremdeles på europeere og andre som vil hjelpe. Men heldigvis, mat samlet inn blant palestinere i Israel ved hjelp av elendige mikrofoner og høyttalere, som irriterte denne stillhetshungrige nordmann, har nådd frem. Det fikk vi vite da vi i går fikk telefonkontakt med en av de viktigste samarbeidspartnerne til «Bergensaksjonen for palestinske barn». Gråtende fortalte denne høyt utdannede mannen, som bor i Jenin flyktningleir, om katastrofen Israel har forårsaken i leiren. Det er en lettelse å vite at «vår mann i Jenin» og barna hans er i live, og at de nå overlever på mat samlet inn blant palestinere i Israel. Vi trodde han var drept. Nå vet vi at han trolig slapp unna massakren fordi han bor helt i utkanten av flyktningleiren. Likevel er vi mer urolige enn noensinne: Nå har vi informasjon fra innsiden av leiren om de grufulle forholdene der og om Jenin-flyktningenes skrikende behov for hjelp. Det er ingen grunn til å tro at virkeligheten på Vestbredden er bedre enn fjernsynsbildene viser!

I ISRAEL: Hver dag vil Marit Netland levere dagboknotater til Bergens Tidende.