Et solid flertall på 53, 4 prosent av de irske velgerne stemte nei til EU-traktaten, viste det endelige resultatet fredag kveld.

Men allerede før den endelige nei-seieren offisielt ble kunngjort på den irske øya fredag kveld, var EU-lederne i full gang med å forsikre om at resultatet ikke er et endelig farvel til traktaten.

– Den irske folkeavstemningen diskvalifiserer ikke traktaten, forsikret den polske statsministeren Donald Tusk i Warszawa.

– Vi kommer aktivt til å finne ut av hvordan den likevel kan tre i kraft, la han til.

– Traktaten lever

I Brussel rykket EU-kommisjonens president José Manuel Barroso ut og oppfordret alle de andre EU-landene som ennå ikke har ratifisert traktaten, om å fortsette prosessen, samtidig som han understreket at EU respekterer at irene har sagt nei.

– Traktaten lever fortsatt og vi må nå finne en løsning, sa Barroso, og fikk umiddelbar respons i en koordinert tysk-fransk uttalelse.

– Vi noterer oss det demokratiske valget til det irske folket med all respekt, selv om vi beklager det, het det i uttalelsen fra Nicolas Sarkozy og Angela Merkel. Begge støtter Barrosos oppfordring om at ratifiseringen må fortsette.

I utgangspunktet må alle EUs 27 medlemsland være enige om å ratifisere Lisboa-traktaten for at den skal være gyldig.

Plan "B"

Men Barroso ba fredag den irske statsministeren Brian Cowen om å komme til EUs toppmøte i Brussel neste uke med «ideer» om hvordan den irske nei-siden kan blidgjøres.

Dermed ligger det an til en prosess hvor EU-sjefene vil endre på enkelte deler i traktaten for å tekkes den irske nei-siden, for deretter å la Irland få stemme på nytt om få måneder.

Dette til tross for at Barroso bare for få måneder siden gjorde det klart at det ikke fantes noen «plan B» når det gjaldt traktaten.

Gjør endringer

Riktignok har den irske nei-siden brukt de siste ukene til å hamre inn budskapet om at «en bedre avtale er mulig», men det var neppe kosmetiske endringer de da hadde i tankene.

Et sentralt krav fra nei-siden har vært at Irland må beholde sin kommissær. Forståsegpåere mener traktatens slanking av EU-kommisjonen kan legges bort uten at traktaten må skrives om av den grunn.

Hvis man i tillegg kan få inn protokolltilførsler som at alle EU-land fortsatt kan legge ned veto mot et forhandlingsresultat i WTO og at Irlands nøytralitet ikke er truet av traktaten, mener man Lisboa-traktaten kan gjøres spiselig for irene.

Skulle man imidlertid begynne å endre på den nye stemmevektingen og andre spørsmål, kan det hele derimot få preg av en reforhandling, noe ingen av EU-sjefene ønsker seg.

Luxembourgs rutinerte statsminister Jean-Claude Juncker konstaterte at irenes nei uansett forsinker traktaten.

– Det er klart at Lisboa-traktaten ikke vil tre i kraft 1. januar 2009, sa Juncker.

Sprikende mandat

Et helt sentralt problem for EU-lederne er at folkeavstemningen ikke gir noe entydig mandat som den irske regjeringen kan ta med seg til Brussel. Til det har nei-kampanjen vært for fragmentert. Og når meningsmålingene har vist at velgerne først og fremst sier nei fordi de ikke forstår seg på innholdet i traktaten, blir det vanskelig å bare finpusse på teksten.

Den første plenumsdebatten om veien skal gå videre, kommer mandag, når EUs utenriksministere møtes i Luxembourg.

Allerede da bør den irske utenriksministeren Micheál Martin kunne signalisere hva irene ser for seg som en utgang.

Det møtet bereder grunnen for toppmøtet senere i uken, hvor traktatens videre skjebne trolig besegles.

FRANCOIS LENOIR