LISBET JÆRE - Jeg tror vi har problemer, kanskje slipper vi ikke inn i Pankisi i dag, sier Maya Chkenkeli. Hun er prosjektleder for Flyktningerådets kontor i Akhmeta, noen kilometer fra Pankisi. De siste seks månedene har det vært stille i Pankisi, fortalte hun kvelden før. Nå er situasjonen forandret. I løpet av natten slo politiet til hos en ettersøkt gruppe fra lokalbefolkningen. Gruppen mistenkes blant annet for å ha kidnappet en munk. En ble drept av politiet, den hardt skadede døde senere på sykehuset.

Ingen forstår hvorfor jeg får slippe inn etter nattens begivenheter . Medias tilgang til området har ellers vært begrenset.

Vi kjører etter politibilen inn til den største landsbyen Duisi. Veien er dårlig, og går noen steder i ett med grøfta. En av vaktene ved den siste sikkerhetssjekken trekker opprørt på skuldrene som han tenker «hvorfor la fremmede slippe til akkurat i dag».

— Det er synd du ikke kan se fjellene på grunn av skyene, det er utrolig vakkert her, sier Maya Chkenkeli. Hun har hatt Pankisi som arbeidsplass i tre år, men aldri sett så mye som en terrorist.

— Det er ikke godt å si hva som har foregått, det er nok mye vi ikke vet. Men jeg kan bevege meg fritt rundt om i alle landsbyene i dalen uten problemer. Av og til når vi kommer hjem fra jobb og setter på nyhetene, forteller de om bråk i Pankisi. Selv har vi ikke merket noen ting, sier Chkenkeli.

Et ikke-sted

En frisk bris blåser fra fjellene. Det er forsommer i Pankisi-dalen, men bak skylaget som skjuler fjellene i Kaukasus, har nysnøen lagt seg på toppene.

Helt på grensen til Tsjetsjenia ligger Pankisi. På grunn av beliggenheten forsvant dalens anonyme status som dugg for solen da krigen begynte i Tsjetsjenia på slutten av 1999. Tusenvis av flyktninger tok seg over grensa. I Pankisi bor det rundt 4000 tsjetsjenske flyktninger, og 7000 lokale. Den lokale folkegruppen, kistene, er etniske slektninger med tsjetsjenerne.

De farligste tsjetsjenske terroristene bruker dalen som skjulested og treningsleir, tordnet det fra Russland. Slik blåste de liv i glørne til den allerede tente situasjonen mellom Georgia og Russland. Etter 11. september 2001 ble Pankisis skjebne merket av med svart på kartet. Selveste Colin Powell hentet frem pekestokken, og pekte på Pankisi som mulig tilholdssted for medlemmer av al Qaida. Den russiske forsvarsministeren ville ikke utelukke at Osama bin Laden hadde tatt på seg fjellskoene, og befant seg i Kaukasus. Slik fikk Pankisi status som senter for internasjonal terrorisme. Et arnested for kidnappinger, kriminalitet og narkotika. Pankisi ble et ikke-sted. Turistene avbestilte flybillettene sine til Georgia.

«Media manipulert»

Angrepet kommer fra luften da vi stopper utenfor aktivitetshuset til Flyktningerådet i Duisi, den største landsbyen i Pankisi. En basketball på avveier, unge gutter spiller i solen. På verandaen sitter mennene rundt hvite plastbord og spiller sjakk. Tenåringsjenter i korte topper og trange bukser henger over gelenderet. Flyktningerådet er den eneste internasjonale NGOen som holder til i Pankisi. Røde Kors stoppet arbeidet i dalen etter at to av arbeiderne ble kidnappet. Det var her i Pankisi den engelske businessmannen Peter Shaw ble funnet etter at han forsvant midt på lyse dagen fra hovedstaden Tbilisi. Pankisi har flere kidnappinger på samvittigheten.

— Forholdene i Pankisi er vanskelige. Ingen har jobb, det er dårlig med strøm. Med aktivitetshuset håper vi å tilby flyktningene noe som kan likne et normalt liv. Alle er velkomne, lokalbefolkning som flyktninger, sier Ulla Backlund. Lederen for Flyktningerådet i Georgia er fast bosatt i Stavanger, men har bodd i Tbilisi i 2 og et halvt år nå. Hun liker det. Til tross for at familien bor alle andre steder i verden enn Georgia. Dans- og musikkundervisning, treningsrom, tv-rom, bibliotek, dataundervisning, systue - lista over aktiviteter i aktivitetshuset er lang.

Backlund mener media har stilt seg altfor lite kritiske til å finne ut hva som egentlig foregår i Pankisi, og latt seg manipulere av både amerikansk og russisk propaganda. Landet har en viktig geopolitisk posisjon. Russland er lite interesserte i å miste kontrollen over den tidligere sovjetrepublikken.

— En venn av meg fra Georgia dro til Bangladesh. De færreste hadde hørt om Georgia, men da han nevnte Pankisi, gikk det et lys opp for dem hvor landet var, ler Backlund. Hun har bakgrunn som dramaturg på Rogaland Teater og frilanser og er gull verdt for dans- og musikkinteresserte tsjetsjenere.

— Det viktigste er at det er flyktningene selv som har bestemt hva de vil gjøre, sier Backlund. Hun kan fortelle at senteret ikke har hatt sikkerhetsproblemer siden det ble opprettet i 2000.

Fattigdom og arbeidsledighet

Hun står på kjøkkenet og lager kaffe. En bredlett kvinne med brunt hodetørkle som utstråler en blanding av intelligens og moderlighet Siden tar hun aviser og blader og legger på plass inne i biblioteket. Hun heter Madina og kommer fra Grosnij. Pankisi har vært oppholdsstedet hennes siden slutten av 1999.

— Noen ganger ser vi oss selv på tv mens reporteren snakker om terrorister. Den informasjonen omverdenen får servert fra Pankisi, er veldig motsigende sier Madina.

Hun har tre sønner, og sammen med resten av familien på 10 bor de på to rom i Duisi. Hun svarer kort «nei» på spørsmålet om mannen hennes er her. Madina jobber på aktivitetshuset, og vet at hun representerer et unntak fordi hun har jobb.

— Her kan vi dele informasjon, lese aviser. Vi ville vært helt isolerte uten senteret. Det finnes ikke noe annet sted å gå. Dette er en oase for oss sier Madina.

Hovedproblemet i Pankisi er fattigdom og mangel på arbeid, ikke sikkerhet, mener Madina. FNs Høykommisær for flyktninger (UNCHR) leverer mat til flyktningene. Mel, bønner, sukker og olje er det de får. Det er ikke nok.

— Se på folk rundt deg, ser de ut som terrorister, kanskje? Ikke alle tsjetsjenere er terrorister slik som russerne påstår, sier hun opprørt.

— Når håper du å kunne vende tilbake?

— Jeg trodde aldri jeg kom til å bli så lenge her. I fjor dro jeg til Grosnij for å se hvordan forholdene var. Da jeg var på markedet ble en bombe sprengt 20 meter fra meg. 15 mennesker ble drept. Menn som har krysset fjellene fra Pankisi er blitt tatt til fange. Inntil videre er det tryggere å være her.

Kidnapping og selvmordsbombe

Flere unge gutter forsvinner fra rommet når jeg tar bilde. 17-årige Leila fra Grosnij er i datarommet. Hun ler når jeg spør henne om hvordan det er å bo i Duisi.

— Jeg liker det ikke, jeg har lyst til å dra hjem sier hun. Det er tredje året hun bor her. Hun vet ikke hva hun skulle gjort uten Flyktningerådets aktivitetshus.

De tre politimennene som venter i bilen utenfor og har fulgt meg siden vi kom inn i Pankisi, begynner å bli utålmodige. Jeg skulle jo egentlig ikke ha vært her. De kjører oss likevel en tur bort til barnehagen som også Flyktningerådet administrerer. Veien er humpete og ødelagt, men det er normalt for Georgia. De gamle husene svært nedslitte, men det er også normalt etter georgiske forhold. En fjerdedel lever under fattigdomsgrensen, 60 prosent et sted i grenseland.

Barna smiler tillitsfullt fra pultene sine, og hilser i kor. Her er det både flyktningbarn og lokalbefolkning, og ikke godt å si hvem som er hvem. Flere av jentene er kledd opp slik at de likner prinsesser. De vil bli tatt bilde av.

Før den tre timers lange turen tilbake til Tbilisi, er det tid for nyheter. Tre FN-observatører og en oversetter er kidnappet i Kodori-dalen. En tsjetsjensk kvinnelig selvmordsbomber har drept 18 personer like over grensen i Russland. Nok av begivenheter denne dagen. Pankisi kommer ikke på før kveldsnyhetene.

Strategisk grenseåpning

Tilbake i Tbilisi er det verdt å høre hva sikkerhetsministeren har å si. Georgia prøver å overbevise verden om: Pankisi er under kontroll nå. Pankisi er ikke lenger et problem.

— Vi har ikke rett til å generalisere Russland og USAs hensikter, svarer Valerian Khaburdzania da jeg spør om han mener både Russland og USA har brukt Pankisi som ledd i propaganda for å få kontroll og adgang til georgisk territorium. USA har åpent gått ut og sagt at Georgia har en viktig geopolitisk plassering på verdenskartet. Siden i fjor har de hatt styrker i landet, og gitt penger til et program som skal trene georgiske styrker i kampen mot terrorisme.

— Etter september har vi full kontroll over territoriet. Både USA og Russland ser opp til Georgia for det som er gjort for å forbedre sikkerheten. Det har både Putin og Powell erklært, sier Valerian Khaburdzania.

Han forteller at av de 7000 flyktningene som kom etter krigen, var rundt 800 kriminelle - alt fra krigere til kidnappere og ranere. Verken ord eller mimer avslører det anstrengte forholdet til Russland i sikkerhetsministerens høflige, og kjekke ansikt.

— Da krigen i Tsjetsjenia begynte i 1999, åpnet Russland grensene kun på et sted slik at flyktningene kunne dra rett til Pankisi, sier Khaburdzania fra sitt skrivebord.

Så tusenkronersspørsmålet:

— Finnes det bevis for at medlemmer av al Qaida har vært i Pankisi?

— Ingen har kunnet bevise det. Det vi vet, er at al Khattab, leder for den fryktede terroristgruppen Vahabist i Tsjetjenia, har forbindelser med al Qaida. I en periode oppholdt han seg i Pankisi.

For mindre enn et år tilbake erklærte den georgiske sikkerhetstjenesten at de naturmessige forholdene i Pankisi gjorde det for farlig for de georgiske styrker å operere der. Det er derfor ikke godt å si hva som foregår utenfor Flyktningerådets oase. Hvem vet hvilke hemmeligheter fjellene i Pankisi egentlig skjuler.

IDYLL: For noen år tilbake besøkte georgierne Pankisi for å nyte frisk luft, frodige grønne skoger og utsikten til de majestetiske fjellene i Kaukasus. Nå er det ingen som en gang tør tenke på å besøke dalen.