KENT OLSEN

John F. Kennedy hadde forberedt seg omhyggelig på den tyske setningen, den som skulle bli historisk. I hans originale talemanuskript, utstilt på historisk museum i Bonn, kan man se at den amerikanske presidenten med rød stift og i lydskrift hadde skrevet: «Ish bin ein Bearleener» og omhyggelig understreket annen stavelse, så trykket ble lagt riktig.

I dag er det 40 år siden Kennedy rørte ikke bare vestberlinernes sjel, men hele den frie verdens. Berlin var blitt fysisk delt 13. august 1961, da DDRs kommunistiske regime under Walter Ulbricht og Erich Honecker bygde Berlin-muren.

26. juni 1963 ble høydepunktet på Kennedys reise til Tyskland, da han holdt tale fra en tribune ved Schöneberg rådhus, hjemsted for Vest-Berlins parlament, og hvor regjerende borgermester, den gang Willy Brandt, hadde kontor.

Sommerdagen var en festdag i Berlin. Forretningene og skolene holdt lukket. Kennedy hadde kjørt gjennom byen, stående og vinkende i sin åpne Lincoln sammen med Brandt og kansler Konrad Adenauer.

Den ungdommelige, 46-årige presidenten ble mottatt med overstrømmende jubel av opp mot en halv million mennesker som en garanti og symbol for vestberlinernes frihet, en sterkt følelsesladet begivenhet. Intet annet sted har som Berlin symbolisert delingen av Tyskland, Europa og verden. Nettopp på grunn av Berlins skjebnefylte historie har amerikanske presidenters besøk alltid hatt en dyp og alvorlig betydning.

Kennedys flotte og medrivende tale om frihet foran Schöneberg rådhus ble et uforglemmelig minne. I tillegg til sin tyske setning hadde Kennedy på sitt manus skriblet noen latinske ord — «kivis Romanus sum», kanskje også lydskrift, kivis for egentlig civis.

Tidlig i talen: «For to tusen år siden var den stolteste setning et menneske kunne si: «Civis Romanus sum», jeg er en borger av Rom. I dag er den stolteste setning noen i den frie verden kan si: Ich bin ein Berliner.»

Da klappsalvene stanset, og tolken hadde gjentatt Kennedys tyske utsagn, sa Kennedy med humor: «Jeg er tolken takknemlig at han har oversatt min tysk enda bedre.»

Den amerikanske journalisten Ronald Lochner, som fulgte Kennedy på reisen til Tyskland, har senere under et foredrag i Berlin fortalt at setningen egentlig var hans idé, og at Kennedy hadde øvd seg mange ganger kvelden før på uttalen.

På manuskriptet hadde Kennedy dessuten skrevet ned noe som likner tysk og går i retning av at han har lyst til å komme til Berlin igjen. Stikkordene ble ikke benyttet. Fem måneder senere ble Kennedy myrdet i Dallas.

Kennedy kalte i sin tale den nybygde Berlin-muren for «den mest avskyelige og sterkeste demonstrasjon av det kommunistiske systemets svikt». Og med ironi: «For oss er det ikke nødvendig å bygge en mur for å holde våre mennesker hos oss og dermed hindre dem i å reise et annet sted.»

Kennedys avsluttende ord ble uforliknelige og et uforglemmelig minne: «Alle frie mennesker, hvor de enn måtte leve, er Berlins borgere, og jeg som fri mann er stolt over å kunne si: «Ich bin ein Berliner».»

Den setningen er på ny på manges lepper når Schöneberg Rathaus, som i dag forvalter bydelen Schöneberg-Tempelhof, fester til ut på kvelden i anledning 40 årsdagen for Kennedys berømte tale.

Berlins nåværende, regjerende overborgermester Klaus Wowereit vil tale fra samme talerstol som Kennedy gjorde for 40 år siden, og hvor han i alles øyesyn skrev seg inn i byens gylne bok. Talerstolen er omhyggelig bevart og står i dag i rådhusets «gylne sal». Rådhuset har innrettet en spesiell «Kennedy Salon», som ligger ut mot balkongen, som Kennedy altså ikke sto på. Rådhuset har bebudet at det vil bli lest en hilsen fra Eunice Kennedy Shriver, søster til John F. Hun, og ikke fru Jacqueline, fulgte presidenten under besøket i Berlin.

<b>KENNEDY I BERLIN:</b> Utenfor Berlins rådhus ble president John F. Kennedy hyllet av berlinerne 26. juni 1963. Den amerikanske presidenten belønnet dem med de historiske ordene - verdens mest berømte sitat - «Ich bin ein Berliner». Innfelt er Kennedys egne håndskrevne kommentarer i talens manus.<p/> ARKIVFOTO: AP/SCANPIX